Sverige har som kjent en historie som innovativ industrinasjon, og har gjort seg internasjonalt bemerket med kjente produktnavn, som for eksempel Volvo, Scania, Husquarna og Electrolux. Mindre kjent er kanskje den store internasjonale våpensuksessen Bofors 40mm L/60. 

Det hele begynte tidlig på 1920-tallet da admiralitetet i den svenske marinen forutså at utviklingen innenfor det relativt nye flyvåpenet utgjorde en økende trussel som krevde adekvate mottiltak. Etter å ha foretatt en del tester av eksisterende våpen ble det i 1928 skrevet kontrakt med AB Bofors, som fikk i oppdrag å utvikle en ny og bedre antiluftkanon. 

Under ledelse av overingeniøren og oppfinneren Victor Hammar, gikk staben med ingeniører først ganske bredt inn i oppgaven. Patenter ble gransket og det ble også laget en kopi av en eksisterende halvautomatisk kanon, som ble vesentlig forbedret. Prosjektet dreide seg om å finne en mekanisk løsning der man optimaliserer det som på engelsk fagspråk kalles long recoil (bevegelig løp) og falling block (kilemekanisme).

Ingeniørteamet tegnet tusenvis av utkast før de landet på en komplett løsning som fremsto som lovende. Det mest krevende var å overføre den korte, enkle frem og tilbake bevegelsen fra rekylkraften, til en ytterst avansert og automatisert lademekanisme. Her kom Hammar, ingeniøren Emanuel Jansson og resten av teamet opp med en genial løsning, som senere ble godkjent patentert i Storbritannia (GB 398081A).

En teknisk beskrivelse av hvordan den mekaniske løsningen fungerer vil være bortimot umulig for de fleste å forstå, bortsett fra innvidde i denne typen våpenteknologi. For å spare plass anbefaler jeg derfor heller de som måtte være interessert til å se en animasjon som ligger på YouTube. Link er medtatt nederst i artikkelen.  

Ingeniørene fikk etterhvert laget en prototype og etter å ha foretatt en lang rekke tester, modifiseringer og justeringer på denne så fungerte den til slutt perfekt. Dermed hadde ingeniørene skapt en enkeltløpet 40mm maskinkanon som kan levere skuddserier med en hastighet på opptil 120 skudd i minuttet. I sin samtid utgjorde våpenet et skille mellom gammelt og nytt.

Kanonen fikk betegnelsen Bofors 40mm L/60, men også andre betegnelser og kallenavn ble etterhvert brukt. Den ble solgt til en lang rekke land og ble i tillegg lisensprodusert i et stort antall av våpenprodusenter i Europa, USA, Canada og Australia. 

Det er umulig å si sikkert hvor mange fly Bofors 40mm skjøt ned under WW2. Et anslag som går igjen, er at Bofors 40mm skjøt ned flere fly enn samtlige andre  antiluftvåpen til sammen. Under den kritiske fasen ved landgangen på strendene ved Normandie skal Bofors 40mm ha skutt ned 312 av 435 nedskutte tyske fly. Etterhvert deltok et stort antall tauede Bofors 40mm i det allierte felttoget. Bofors 40mm gjorde også et kraftig innhugg på det japanske flyvåpenet. Å angripe et amerikansk krigsskip fra luften var bokstaveligtalt et selvmordsoppdrag. 

I USA ble det under WW2 utviklet og produsert et betydelig antall oppsett med dobble, firedobble og tilogmed enkelte seksdobble kanoner. USAs slagskip (Iowa-klassen-6 skip) ble bestykket med 80 stk Bofors 40mm, mens hangarskipene (Essex-klassen, tilsammen 24 skip) fikk 32 til 72 Bofors 40mm. Bare i USA skal det totalt ha blitt lisensprodusert 60.000 komplette kanoner og 120.000 løp. 

Samtidig som Bofors utviklet sin 40mm utviklet de også en søsterkanon kamret til å ta en patron i kaliber 25x205mm. Denne sto ferdig i 1932 og fikk navnet Bofors 25mm M/32. Den ble levert til den svenske marinen, som først tok opp en bestilling på 40mm i 1936. Den produksjonsserien fikk noen justeringer og M/36 ble derfor regnet som ny standard. 

Kanonen opereres av to artillerilister som sitter på hver sin side av kanonen med hvert sitt sikte. Den ene artilleristen  justerer kun riktig høyde på løpet (høyderetter) mens den andre artilleristen svinger på løpet for å følge målet i siktet og trykker ned en fotpedal for å utløse skudd (sideretter). Siktet får støtte fra en analog regnemaskin som beregner avstand og fart til flyet slik at skuddene settes på rett sted. Denne smarte oppfinnelsen (korrektøren) var et vesentlig bidrag til kanonens berømte effektivitet. Kanonens ladeport er oppe på kanonen der to artillerister stående på hver sin side av kanonen kan mate/lade kanonen fortløpende med clips på fire patroner. 

Kanonen kan lett innstilles på kun enkeltskudd. Max rekkevidde ca. 7 km og utgangshastighet på mellom 850 og 880 m/s. Traverse 360° og elevasjon -5° til + 90°. Løpets lengde 2.25 m. På tauet lavett i felt kan kanonen også benyttes som flatbaneskyts mot for eksempel kjøretøyer. Løpet kan meget lett skiftes ut. I Ukraina er flere av disse kanonene i bruk mot droner. Noen er montert på lastebiler. Bofors 40mm er av den typen våpen som til tross for alderen ikke går ut på dato. 

I 1937 forhandlet den norske regjeringen frem en avtale med Bofors som gav daværende Kongsberg Våpenfabrikk lisens på produksjon av 80 stk Bofors 40mm L/60, montert på tauet lavett. I Norge ble kanonen kalt Luftvernkanon L/60 M/37. Klargjøring for produksjon strakk imidlertid ut i langdrag. Først vinteren 1940 sto første eksemplar klar til prøveskyting. Ironisk nok ble tirsdag 9 april 1940 satt opp som dato for testingen. Prøveskytingen ble neppe gjennomført. Senere produserte KV noen eksemplarer med den tyske betegnelsen 4cm FlaK 28. Disse skal ha blitt montert på tyske krigsskip.

Kort tid etter WW2 utviklet Bofors en andre generasjons modell, Bofors 40mm L/70. Dette er en solid oppdatering, med lengre løp og en modifisering i mekanikken der en ejector trekker ut tomhylsa på siden istedetfor at den skyves ut bak, en endring som økte skuddtakten til opptil 330 skudd i minuttet. Kanonen ble også kamret for en kraftigere patron, 40x365mm, noe som økte rekkevidden til 12.500 m, med en utgangshastighet på 1000 m/s. Lading ble oppjustert til 26 skudd klar til ild. Typisk skytes det serier på 10 skudd mot luftmål. Etterlading skjer manuelt. L/70 har blitt laget i flere varianter og montert både på landfundament, skip og kjøretøyer. Både L/60 og L/70 ble oppskalert til å ta hver sin patron i kaliberet 57x438mm. 

Et norsk firma, Normo Automasjon AS, med lokalisering på Vestlandet, har foretatt en oppgradering av Bofors 40mm L/70. Hydraulisk styring er byttet ut med elektrisk. Normo har utviklet et magasin som tar 96 skudd. Kanonen kan opereres fjernstyrt. Bedriften har levert denne kanonen til de nye kystvaktskipene i Fridtjof Nansen klassen. 

Etter WW2 ble et stort antall Bofors 40mm solgt fra overskuddslager til omlag 90 land. Kanonen har deltatt i praktisk talt alle kriger og konflikter helt frem til nåtid. Hver enkelt kanon har sin egen historie, så det kunne derfor vært skrevet utallige bøker om disse kanonene. Når det gjelder skaperen av dette sagnomsuste våpenet, så finnes ikke AB Bofors lenger som et eget selskap. Selskapet eies nå av Saab Bofors Dynamics AB og BAE Systems Bofors AB. 

Hovedkilde: https://www.saab.com/newsroom/stories/2020/feburary/the-bofors-gun-that-revolutionised-air-defences

Animasjon: https://m.youtube.com/watch?v=UnDwlqbAEmQ&pp=ygUSYm9mb3JzIDQwbW0gZmlyaW5n