Tidligere Ap-politiker Jan Bøhler tar til orde for å avvikle bruken av Hawala-systemet i Norge. I et Facebook-innlegg kobler han systemet til hvitvasking av penger fra alvorlig kriminalitet, samtidig som han erkjenner at Hawala også brukes til lovlige pengeoverføringer.
Hva er Hawala?
Hawala er et uformelt system for pengeoverføringer som har vært brukt i århundrer, særlig i deler av Midtøsten, Sør-Asia og Afrika.
Systemet bygger på et nettverk av mellomledd, ofte kalt hawaladars. En person kan gi penger til en hawaladar i ett land, mens en samarbeidspartner i et annet land betaler ut et tilsvarende beløp til mottakeren.
Pengene trenger dermed ikke å bli sendt direkte mellom landene. Hawaladarenes oppgjør kan skje senere gjennom handel, kontanter eller andre transaksjoner.
Hawala brukes både lovlig og ulovlig. Systemet kan gjøre det mulig for personer uten tilgang til banktjenester å sende penger til familie i andre land. Samtidig kan den begrensede dokumentasjonen og innsynet gjøre systemet attraktivt for hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet.
Utfordringen for myndighetene: Når transaksjonene skjer utenfor det ordinære banksystemet, kan det være vanskeligere å spore hvor pengene kommer fra, hvem som mottar dem og hvordan hawaladarene gjør opp seg imellom.
Bøhler viser til en dom fra Oslo tingrett i juli, der bruk av Hawala ble omtalt i en sak mot narkotikanettverket Den skandinaviske Kranen. Han trekker også fram en omfattende sak mot en tiltalt Hawala-operatør, som er anklaget for hvitvasking og heleri av rundt 500 millioner kroner.
Vanskelig å følge pengestrømmen
Bøhler mener sakene viser hvor vanskelig det kan være for myndighetene å følge pengestrømmene. I Hawala-systemet kan penger overleveres til en operatør i ett land, mens en samarbeidspartner i et annet land betaler ut et tilsvarende beløp til mottakeren. Operatørene gjør senere opp seg imellom på ulike måter.
– Det er nesten umulig for myndighetene å avdekke hvordan disse pengestrømmene foregår, skriver Bøhler.
Han peker samtidig på at Hawala også brukes av mennesker som sender lovlige penger til familie i land der mange ikke har tilgang til ordinære banktjenester. Et forbud kan derfor få konsekvenser for innvandrere som ønsker å sende penger til familiemedlemmer i utlandet.
Etterlyser tiltak
Bøhler mener likevel at hensynet til kontroll med pengestrømmer bør veie tyngst. Han foreslår en overgangsperiode på tre–fire år, slik at brukere av Hawala får tid til å gå over til det ordinære banksystemet.
Dette vil kunne gjøre det lettere for myndigheter i blant annet Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan å kontrollere økonomien, kreve inn skatter og avdekke kriminalitet.
– Jeg mener Hawala ikke har livets rett i dagens verden, hvor vi trenger åpenhet og innsyn i pengestrømmene, skriver Bøhler.