Demokraten Alexandria Ocasio-Cortez mener den progressive politiske perioden som forbindes med årene rundt 2020, har gått ut på dato. I et intervju med ABC beskriver hun selv epoken som «woke 1.0».
Begrepet brukes om en periode preget av blant annet #MeToo-bevegelsen, protestene etter drapet på George Floyd, radikal kjønnsteori og krav om å fjerne finansieringen til politiet. Ifølge statsviter Spencer Goidel ble Ocasio-Cortez og Black Lives Matter for mange symboler på denne politiske retningen.
– «Woke 1.0 was crazy», sier Cortez til ABC. Utsagnet har fått mange til å reagere på forsøket på ansvarsfraskrivelse, blant annet podcasteren Joe Rogan under lørdagens episode med Chris Williamson som gjest.
Chris Williamson: [Rep. Alexandria Ocasio-Cortez (D-NY)] also said Woke 1 was crazy.”
— RedWave Press (@RedWavePress) August 23, 2026
Joe Rogan: “Which makes me think that you’re willing to change your opinions based on public reaction. I don’t like that. Because if you really thought ‘defund the police,’ and then you just… pic.twitter.com/ZZPl7wXHNp
Mistet momentum
Flere demokrater har de siste årene distansert seg fra enkelte av de mest omstridte standpunktene. Krav om å redusere eller fjerne politiets finansiering har mistet oppslutning, mens debatter om språk og identitet har blitt møtt med økende skepsis blant velgerne i følge undersøkelser.
Goidel mener Donald Trumps valgseier i 2024 ble et viktig vendepunkt for Demokratene, da partiet for alvor begynt å stille seg selv spørsmålet om de hadde mistet tilliten til vanlige arbeiderklassevelgere.
– Demokratene må selvreflektere og spørre seg om de faktisk snakket til folk flest, sier Goidel til The New York Times.
Calling Woke 1.0 crazy and laughing it off it like saying, “oops the Salem witch trials were crazy.”
— Lydia Moynihan (@LydiaMoynihan) August 13, 2026
AOC will have to “do the work” and actually explain exactly what she is disavowing from Woke 1.0.
Laughing it off shouldn’t exonerate her when she led the charge. And the… pic.twitter.com/EjQz7qdqbm
Mener perioden førte til positive endringer
Ocasio-Cortez hevder samtidig at perioden også førte til positive endringer. Hun mener diskusjonene åpnet for nye politiske ideer, selv om enkelte forslag senere viste seg å være lite populære.
Cortez har l løpet av sin karriere vært nyttig for partiet med å appellere til og sanke stemmer blant den ytre venstrefløyen av den demokratiske velgerbasen og har kommet med flere kontroversielle uttalelser.
Hun har blant annet foreslått et nasjonalt register for Trump-velgere, kalte interneringssentrene for ulovlige innvandrere for konsentrasjonsleirer, og foreslo å fjerne finansiell støtte til politiet i kjølevannet av George Floyd.
Den sistnevnte har hun nå nylig ombestemt seg på, og svarer på kritikken med å si at velgere bør vurdere hva kandidater står for i dag, fremfor å dømme dem ut fra tidligere uttalelser.
Endrer strategi for å vinne velgere
Erik Bleich, statsviter ved Middlebury College, mener utviklingen viser at progressive politikere erkjenner at enkelte strategier gikk for langt. Han understreker også at denne tabben var til stor fordel for opposisjonen og en viktig grunn til Donald Trump sin valgseier i 2024.
For Demokratene handler skiftet dermed ikke nødvendigvis om å forlate progressive mål, men om å endre hvordan de kommuniseres og hvilke politiske forslag som prioriteres. Mellomvalget er rett rundt hjørnet og det er bare 16 måneder til de første primærvalgene i forbindelse med presidentvalget 2028.
Konsekvensene av retorikken
Ifølge en undersøkelse gjennomgått av New York Post har det i USA siden 2015 vært over tusen individuelle kampanjer rettet mot professorer og akademikere ved landets universiteter for å ha meninger som strider med det etablerte politisk korrekte, hvorav minst 200 mistet jobben sin permanent som følge av dette.
De massive demonstrasjonene i etterkant av drapet på George Floyd under pandemien førte til minst 15 000 arrestasjoner påførte skader på minst en milliard dollar i USA. Over to tusen politimenn ble skadet i opptøyene.
En av protestene, som fant sted i Seattle, endte opp med at en «autonom, politifri sone som inkluderte 6 kvartaler av sentrumsområdet ble okkupert. Okkupasjonen varte i 23 dager og endte med at to afroamerikanere ble skutt og drept av ordensvakter, som feilaktig antok at de utga en trussel.
Dette, så vel som at ingen nødetater nådde inn i området resulterte i at politiet grep inn med nok styrker til å få slutt på okkupasjonen.