I en fersk rapport fra Riksrevisjonen rettes sterk kritikk mot implementeringen av Helseplattformen i Midt-Norge.

Rapporten avdekker at det nye journalsystemet, som skulle styrke pasientsikkerheten og effektivisere helsetjenestene, har hatt motsatt effekt ved St. Olavs hospital og i Trondheim kommune. Kritikken fokuserer særlig på trusler mot pasientsikkerheten og de økende kostnadene.

Rapporten ble offentliggjort torsdag klokken 11.

– Her er det mye som har gått galt. Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge hatt bedre styring og hvorfor har ikke Helse- og omsorgsdepartementet stilt flere kritiske spørsmål underveis? Vi mener planleggingen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.

«Alvorlig»

«Dette er Riksrevisjonens mest alvorlige kritikk. Vi bruker den sjelden, kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet,» heter det i pressemeldingen.

– Det som skulle effektivisere arbeidshverdagen til leger og sykepleiere, har blitt en tidstyv. Helseplattformen er lite brukervennlig og ineffektiv, og feil ved løsningen har truet pasientsikkerheten. I tillegg har innføringen blitt dyrere, og kostnadene fremover er usikre. Det sier seg selv at dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen skriver at en viktig årsak er at «grunnlaget for valg av konsept var mangelfullt.»

I juni 2015 vedtok styret i Helse Midt-Norge å anskaffe et nytt journalsystem som skulle være felles for helsetjenestene i regionen. Helse Midt-Norge valgte å gå for ett, felles regionalt system. Riksrevisjonen hevder følgende:

• konseptvalget ikke ble kvalitetssikret eksternt
• de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ha et eget regionalt system, ikke ble vurdert
• det var kjent at risikoen var svært høy, men det skulle løses med god planlegging og styring

– At Helse Midt-Norge hadde et så svakt beslutningsgrunnlag da de bestemte seg for å gå for et stort, kostbart, og samfunnsmessig viktig prosjekt, er noe av det mest påfallende. Også Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en langt grundigere vurdering, særlig ettersom den høye risikoen var godt kjent og kostnadene høye. Da er god kvalitetssikring ekstra viktig, sier Schjøtt-Pedersen.

Det pekes også på «svak styring».

Forberedelser, utvikling og innføring av Helseplattformen på sykehus, i kommuner og hos fastleger er så langt anslått til å koste 6,7 milliarder kroner, og kostnadene fremover «er usikre», heter det i rapporten.

– Ekstrakostnadene må sykehusene dekke gjennom sine ordinære budsjetter. De er naturlig nok bekymret for om dette får konsekvenser for deres behandlingstilbud og investeringer, sier Schjøtt-Pedersen.  

Sammendrag

iNyheter har brukt ChatGPT som hjelp for å lage et sammendrag av rapporten.

Feiltrinn som setter pasienter i fare

Helseplattformen ble satt i drift ved St. Olavs hospital i november 2022, men systemet var langt fra klart. De første månedene ble det avdekket flere alvorlige feil, inkludert manglende epikriser, feil i radiologisystemet og problemer med legemiddelhåndteringen. Dette har ført til at helsepersonell må bruke tid på manuell kvalitetskontroll for å sikre korrekt behandling, noe som ikke bare er ineffektivt, men også risikabelt.

En spørreundersøkelse blant leger og sykepleiere viser at hele 84 prosent av legene ved St. Olavs hospital mener at Helseplattformen svekker pasientsikkerheten. Feilene i systemet har også ført til en økning i antall alvorlige hendelser rapportert til Helsetilsynet, med hele 43 varsler om hendelser der Helseplattformen har vært en del av årsaken. Det ble også meldt inn 40 prosent flere avvik etter innføringen av systemet sammenlignet med tidligere år.

Statsforvalteren i Trøndelag uttrykte i april 2023 bekymring for at systemet øker risikoen for feil i pasientbehandlingen. Blant de mest alvorlige funnene er eksempler på at viktige meldinger om pasienter ikke ble levert til riktig mottaker, noe som i enkelte tilfeller førte til feil medisiner og forsinket helsehjelp. I hjemmetjenesten i Trondheim har manglende arbeidsoppgaver i systemet ført til feilmedisinering av pasienter.

Økte kostnader og usikker framtid

I tillegg til de pasientsikkerhetsmessige utfordringene har kostnadene ved implementeringen av Helseplattformen skutt i været. Prosjektet har så langt kostet 6,7 milliarder kroner, og fremtidige kostnader er usikre. Systemet har blitt dyrere på grunn av feilretting, forsinkelser og ekstra ressursbruk knyttet til opplæring og manuell kvalitetskontroll.

Fastleger og avtalespesialister, som skulle være en viktig del av løsningen, har i stor grad valgt å stå utenfor systemet. Det betyr at de potensielle samhandlingsgevinstene mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er redusert betraktelig, og fastlegene har uttalt at de er fornøyd med sine eksisterende systemer.

Kritisk styring og oppfølging

Riksrevisjonen mener at styringen av prosjektet har vært svak på flere nivåer. Helse Midt-Norge RHF får kritikk for manglende risikostyring, og at de ikke tok grep da de alvorlige feilene ble kjent før innføringen. Dessuten manglet både Helseplattformen AS og St. Olavs hospital tilstrekkelige forberedelser og ressurser for å håndtere en så kompleks implementering.

Riksrevisjonen konkluderer

Riksrevisjonen kaller situasjonen sterkt kritikkverdig og advarer mot at de økonomiske og organisatoriske problemene rundt Helseplattformen kan få konsekvenser for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Selv om det nå pågår forbedringsarbeid, er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til om tiltakene vil være tilstrekkelige for å sikre pasientsikkerheten på lang sikt.