Sent lørdag ble det enighet under COP29 i Aserbajdsjan om at rike land skal gi 300 millarder dollar i året i overføringer til fattige land. Nå klager flere fattige land på at dette er altfor lite.

– Det er en ynkelig sum, sa Indias representant Chandni Raina.

I forkant hadde de fattige landene krevd fire ganger så mye, 1300 mrd dollar som er omlag 1 prosent av verdens BNP.

Siden Kina er fritattt fra å regnes som rikt land, er det i praksis vestlige land som her har forpliktet seg til å gi.

Som vanlig. Selvpisking er kulturelt betinget.

300 mrd dollar er ca 3000 mrd NOK.

«Man må frigjøre seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk handler om miljø. I realiteten fordeler vi verdens rikdom gjennom klimapolitikk,» skrev den danske økonomomen Bjørn Lomborg nylig i New York Post.

Og klimalobbyen i Vesten, som lever av å gi oss dårlig samvittighet er del av kampanjen for å overføre penger tjent gjennom hardt arbeid i Vesten til andre land som preges av korrupsjon, vanstyre og latskap.

Leder i Changemaker, Marte Hansen Haugan, mener det er flaut å være fra Norge i Baku, skriver NRK.

– Akkurat nå er det dritflaut å være fra Norge. Ikke bare dropper statsministeren vår å delta på COP29, men vi kommer heller ikke med et eneste løfte om økonomiske bidrag underveis i forhandlingene, sier Haugan i en pressemelding.

Norge sendte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til Aserbadsjan.

– Jeg er glad for at vi fant en løsning. Klimafinansiering er viktig og helt nødvendig, sa han om møtet som holdt på å bryte sammen sa en del fattige land truet med å trekke seg etter et tilbud fredag om 250 mrd dollar.

– Vi har nå fått satt et mål på over 3000 milliarder kroner årlig frem mot 2035. Dette vil gjøre at finansieringen øker. Norge bidrar tungt og det skal vi fortsatt gjøre, sa Sandvik ifølge VG.

– Det endelige vedtaket er både skamløst og virkelighetsfjernt. Uten å legge nok penger på bordet er det provoserende å høre verdens ledere snakke om behovet for utslippskutt og klimatilpasning, sier seniorrådgiver i internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond, Inga Fritzen Buan i en pressemelding.

Midlene skal brukes til å fremskynde overgangen fra fossile energikilder til fornybare løsninger, håndtere utfordringer som havnivåstigning og generelt tilpasse samfunnet til en hverdag preget av hyppigere ekstremvær og hetebølger som følge av klimaendringene.

Forrige gang det ble tallfesten, i 2009, ble det satt et mål om at rike land skulle betale 100 milliarder dollar i året.

Nå er det altså tredoblet.

Om kravet fra fattige, dysfunksjonelle land hadde Lomborg følgende å si.

«Dette vil bli uoverkommelig dyrt for Vesten. Kravet tilsvarer en kostnad på over 1000 dollar fra hver person i rike land – hvert år, i overskuelig fremtid.»

Lomborg mener slike summer neppe vil få støtte fra velgere.

Den danske økonomen advarer også mot korrupsjon og feilprioritering av midlene.

«Selv om pengene kunne skaffes, er det høyst tvilsomt at billioner vil gå til verdens fattige i stedet for pompøse prestisjeprosjekter eller sveitsiske bankkontoer,» hevder han.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Bjørn Lomborg kritiserer FN-toppmøte: – Klimapolitikk som unnskyldning for å kreve penger fra Vesten