En ny rapport om unges medievaner viser at skjermtiden fortsetter å øke, og eksperter advarer om at algoritmene på sosiale medier stadig får større kontroll over hva unge blir eksponert for.

TV 2s eksperiment med Tiktok-feedene til en hel skoleklasse illustrerer hvordan hver elev får helt ulike videoer – og hvordan mange opplever at de mister oversikten over tiden de bruker.

Analytiker Alexandra Palm i Opinion sier utviklingen er tydelig i rapporten «UNG 26». Ungdom søker i mindre grad opp innhold selv, og lar i stedet algoritmene styre hva de ser. Hun forklarer at mediebruken dermed blir mer passiv, og at mange beskriver innholdet de får opp som «fyllmasse».

– Dette er innhold som nærmest gjør at hjernen deres råtner, sier Palm.

Elever ved Nordahl Grieg videregående kjenner seg igjen i beskrivelsen. Flere forteller at de blir sittende og skrolle uten en plan, og at feeden formes av selv små interesser. Samtidig peker flere på risikoen for økt polarisering når alle lever i hver sine algoritmiske bobler. Palm viser til at stadig flere unge mener sosiale medier bidrar til politisk polarisering.

Ifølge elevene fører ikke dette nødvendigvis til at forskjellene blir tydeligere i det virkelige liv, men de merker hvordan algoritmene snevrer inn perspektivene deres. Noen beskytter seg selv ved å slutte å følge profiler de reagerer på, men Palm forklarer at dette også er en del av det hun kaller «algoritmisk selvregulering» – der systemene selv legger føringer for hva brukerne velger bort.

– Jeg tror det å havne i et ekkokammer er verst for dem som ikke har et sterkt nettverk rundt seg, sier elev Are Habbestad Lekven, som mener at differensiert innhold både kan være positivt og problematisk.

Palm advarer likevel om at selvforsvar ikke alltid hjelper. Skjermtiden øker år for år, og hun mener det er vanskelig å vinne kampen mot systemene.
– Algoritmene er designet for å være sterkere enn viljestyrken, sier hun.