Det er i dag om lag 408.000 illegale immigranter immatrikulert ved amerikanske universiteter, et tall som har sin bakgrunn i tiden før den fireårige regjeringsperioden til den avgåtte presidenten, Joe Biden.

Likevel ble det satt ny rekord i illegal innvandring med 10 millioner illegale immigranter over USAs grenser med den politikken som Biden har ført. Nationwide Encounters | U.S. Customs and Border Protection

Hvordan kunne USA havne i en slik uforsvarlig situasjon? Det er redaktøren i det amerikanske nett-tidskriftet Minding the Campus, Jared Gould, som stiller spørsmålet i en epost. 

For å finne hvordan USA er kommet i denne ulykksalige situasjonen, har Gould kontaktet en rekke jurister med rettslige spesialkunnskaper på området. Et ankerpunkt i fortellingen om de illegale studentene er en høyestereretts-dom i 1982 i den såkalte Plyler/Doe-saken.

Den amerikanske høyesteretten opphevet da en delstatslov i Texas som forbød statlig støtte til å utdanne barn av illegale immigranter. I dommen henviste Høyesteretten til det fjortende tillegget i den amerikanske grunnloven som sier at å nekte barn av immigranter utdanning, er urettferdig fordi det samtidig kan være til ulempe for dem og en byrde for samfunnet.

Som det ble sagt av en av de texanske juristene Gould har snakket med: ”Dommen var en oppfordring til illegale å krysse grensen og deretter kreve til å parasittere på utdanningssystemet vårt, på samme måte som erverv av amerikanske borgerrettigheter, ved å bli født i landet, var et insentiv for gravide immigranter til å krysse grensen for å føde barn i USA.” 

Men høyesterettsdommen er ikke det eneste problemet i denne sammenhengen. Skylden  for immigrasjonen ligger egentlig hos de to politiske partiene, Demokratene og Republikanerne, som i årevis har  unnlatt å gjøre noe med saken. Ingen av partiene har vært interessert i å rydde opp i immigrasjonsrotet. Demokratene fordi de ser på immigranter som framtidige velgere, og Republikanerne som ser bort fra saken for at industrien kan sikre seg billig arbeidskraft.

Også universitetene drar fordeler av immigrasjonen, både ideologiske og finansielle. Universitetene er styrt av venstreradikale, som er for åpne grenser og som bruker dommen til å utdanne illegale immigranter og dermed for å kunne drive med moralsk posering. Uten at det er noen som stanser dem, mener universitetsledelsene at de har rett til å se bort fra føderale immigrasjonslover. De engasjerer til og med juridisk assistanse for å verne illegale studenter mot å bli utvist fra USA.              

Delstatspolitikken i USA gjør ofte forholdene verre, slik som i Texas, der den såkalte Dream Act gjør at illegale studenter kan motta økonomisk studiestøtte, en ordning som ikke omfatter amerikanere fra andre delstater. Og Demokratenes visepresidentkandidat ved valget i høst, Tim Walz, utvidet Minnesotas Dream Act til å gjelde for gratis studiefinansiering til illegale studenter ved delstatens universiteter.            

Universitetene driver ikke bare med politisk korrekte moralisering. De håver inn offentlige midler ved å immatrikulere illegale studenter slik at de kan få økt tilskudd til DEI-programmene (Diversity, Equity, Inclusion) og øke den økonomiske støtten til studenter i dette programmet, mens vanlige amerikanske studenter må slite for å oppnå samme fordeler. I mange tilfeller må amerikanske ungdommer betale store penger for å kunne studere. 

Med Donald Trump i Det hvite Hus er det tiltak på gang for å fjerne DEI-programmene ved amerikanske universiteter fordi Trump & co ser på denne ordningen som rasistisk og til ugunst for flertallet av amerikanske studenter. Trump-regjeringen har også annonsert at illegale studenter ved amerikanske universiteter ikke vil bli unntatt fra det deportasjonsprogrammet som skal settes i gang. 

I en artikkel på Minding the Campus, skriver Janet Eyring, som underviser immigranter i engelsk, at immigranter som ikke snakker engelsk, legger store byrder på det amerikanske skole-systemet. 

I de fleste land vil de goder og betingelser som tilbys immigranter være utenkelige., men i USA er dette ”business as usual”. I den siste uka har medier økt sin fordømmelse av Trumps deportasjonstiltak og nørt opp under panikk for at ”deportasjonspolitiet”, ICE, skal rykke inn på universitetsområdene.

Denne fryktskapingen er ikke noe nytt. I årevis har universitetene og deres allierte i mediene framstilt håndhevingen av immigrasjonsloven som et angrep på universitetene som moralske fristeder (asyler). De framstiller deportasjon som grusom og uvanlig og ser bort fra at det å huse illegale immigranter er et klart brudd på føderal lov.

«Deportasjon handler ikke om å ramme sårbare mennesker eller å rive opp grupper og fellesskap. Det handler om å håndheve lover som i årevis bare har vært papirbestemmelser. Når universiteter åpenlyst bryter disse lovene, legger de opp til kaos og gjør universitetene til frie enklaver for lovbrytere,» skriver Jared Gould. 

Han mener at deportasjon ikke bare er en juridisk nødvendighet – den er også moralsk nødvendig. Illegale immigranter i utdanningssystemet tar ikke bare studieplasser og ressurser fra amerikanerne.

Mange utnytter også smutthull og en ettergivende politikk for å komme seg unna med ulovlig opphold på universitetene. Derfor bør ICE rykke inn på universitetsområdene for å gjenopprette en viss form for orden, mener redaktøren i Minding the Campus.  

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Trumps første dager: Utrenskninger (+)