Tillit til forskning i Norge er fortsatt høy, men utviklingen peker nedover for enkelte felt. Særlig forskning på fornybar energi har opplevd et markant fall i tillit siden 2022, viser nye analyser fra Forskningsrådet og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Samtidig har kjønnsforskning lavest tillit av de undersøkte områdene.
NTNU-professor Magnus Korpås, som forsker på kraftsystemer og fornybar energi, kjenner utviklingen på kroppen. Etter flere år med intens energidebatt opplever han at forskere oftere blir møtt med personangrep og mistenkeliggjøring.
– Debatten er gjennomsyret av forsøk på å svekke tilliten til dem som forsker på energi og klima, sier Korpås til Khrono.
Politifisering av energidebatten
Tallene viser at andelen nordmenn med høy tillit til forskning på fornybar energi har falt fra 63 prosent i 2022 til 46 prosent i desember 2024. ISF-forskerne kobler fallet til politiseringen av energipolitikken, med strømpriser, vindkraftutbygging og utenlandskabler høyt på dagsordenen.
– Det er akkurat i den perioden det ble politisert at det faller, og det faller mer enn andre felt, sier ISF-forsker Audun Fladmoe.
Minst tillit til kjønnsforskning
Kjønnsforskning kommer dårligst ut i målingene, med bare 41 prosent som oppgir høy tillit. Ifølge forskerne henger dette sammen med langvarig politisk kontrovers og kulturkrig-retorikk.
– Kjønnsforskning har vært en sentral front i kulturkrigen og framstår for mange som mindre robust enn naturvitenskapelige fag, sier ISF-forsker Dag Wollebæk.
Korpås mener utviklingen må forstås som del av en bredere eliteskepsis.
– Det er en fortelling om at man ikke skal tro på systemet, politikerne eller forskerne, og de stemmene er blitt veldig høye, sier han.