I 2004 bestemte Norges Bank seg for å selge unna siste rest av landets gullreserver.
«Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning,» skrev Norges Bank i pressemelding den gang.
Det eneste banken har igjen er 7 gullbarrer til utstillingsformål.
I 2004 var prisen ca. 400 dollar per unse. 33,5 tonn gullbarrer solgt for 447,4 millioner dollar. Det var da omlag 3,1 milliarder norske kroner.
Denne uken passerte gullprisen 3500 dollar per unse. Det er en oppgang på 25 prosent siden nyttår. I 2024 steg gullprisen 35 prosent.
Geopolitisk uro og sanksjonsfrykt driver en global gullboom, med sentralbanker som de største kjøperne. Siden starten på Ukraina-krigen har flere land intensivert sine innkjøp av det edle metallet – både for å sikre seg mot framtidige økonomiske straffetiltak og for å styrke finansiell stabilitet. Det rapporterte Politico i desember.
Blant de største kjøperne finner vi Kina, som alene har kjøpt 316 tonn gull siden krigsutbruddet i 2022. Også Russland har økt sine gullreserver betydelig i perioden. Land i Midtøsten, Sentral-Asia og India har fulgt etter.
Nylig har imidlertid to europeiske land dominert gullmarkedet: Polen og Ungarn. Begge har historiske og politiske erfaringer som gjør dem særlig følsomme for geopolitisk risiko.
Polen har lenge hatt som mål at gull skal utgjøre 20 prosent av landets valutareserver. Ungarn, som ikke har kjøpt gull på tre år, gjenopptok sine innkjøp i september i fjor.
«I en tid med økende usikkerhet er gullens rolle som trygg havn og verdilager av særlig betydning,» uttalte den ungarske sentralbanken da kjøpene ble annonsert. «Det styrker tilliten til landet og støtter finansiell stabilitet.»
Den største gullbeholdningen av alle har USA. Her er en oversikt.
Sentralbankenes massive gullkjøp skjer parallelt med økt global spenning, usikkerhet rundt dollaren og et økonomisk verdensbilde i endring. Flere land forbereder seg åpenlyst på et scenario der de kan havne i skuddlinjen for vestlige – særlig amerikanske – sanksjoner. Gull, som ikke kan fryses eller blokkeres gjennom digitale systemer, blir da et attraktivt alternativ til dollar og statsobligasjoner.
Les også: Hva skjer hvis dollaren mister status som reservevaluta?
Men hva gjør så Norge? iNyheter har stilt spørsmålet til Norges bank der vi viste til at det i økende grad er diskusjoner om pengesystemets fremtid og dollarens rolle som reservevaluta. Noen mener tilliten til dollaren er på vei ned i gradvis prosess. Det nevnes i den forbindelse at gull, som nå utgjør 10-15 prosent av sentralbankers reserver, kan øke sin andel. Tall tyder på at mange sentralbanker de siste årene har vært netto kjøpere av gull.
Norges Bank solgte det meste av sin beholdning av gull i 2004. Siden den tid har prisen målt i dollar steget 10 ganger.
– Pågår det diskusjoner i Norges Bank om å reversere sin politikk og øke andelen gull i sine reserver? Hvis ikke, hva er i så fall årsaken?
– Det stemmer som du skriver at gull var en del av Norges Banks valutareserver frem til 2004. Beholdningen utgjorde den gangen cirka 1 prosent av bankens internasjonale reserve, og bidro i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene., skriver pressesjef Bård Ove Molberg på epost til iNyheter.
Han viser til at valutareservene er bankens beredskap i internasjonal valuta og skal kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet «som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser.»
Rammene for forvaltningen finner man i Prinsipper for forvaltning av Norges Banks valutareserver (norges-bank.no)
– Norges Bank vurderer jevnlig sammensetningen av valutareservene. Det foreligger ingen planer om å endre sammensetningen, avslutter Moberg.
Norges Banks innstilling deles ikke av våre naboer i Sverige.
Ved utgangen av 2023 hadde den svenske Riksbanken 125,7 tonn gull. Det hadde en beregnet markedsverdi på 83,9 milliarder svenske kroner. Gullet utgjør ca. 14 prosent at landets internasjonale reserver.