USA er ikke lenger den ubestridte hegemonen i verdensøkonomien. Det mener Rune Østgård, jurist og forfatter av boken Fraudcoin.

Østgård har stor tro på Bitcoin som alternativ til fiatpeenger, noe vi kommer tilbake til.

I en samtale med Helge Lurås, som vi slipper som podkast om en liten stund, tegner tegner Østgård et bilde av en geopolitisk og økonomisk verdensorden i dramatisk endring – og advarer om konsekvensene for dollaren, det amerikanske statsbudsjettet og verdensvalutasystemet.

– Vi går mot en multipolar verden der stormaktene krever hver sin innflytelsessfære, sier Østgård.

Han viser til den økende vekten til Kina og Russland, og det han omtaler som en «realistisk taushet» som oppstod da Trump kom til makten og erkjente at USA ikke lenger er alene om å diktere verdens orden.

– Dollaren er et privilegium – og et problem

Ifølge Østgård har USAs dominans som utsteder av verdens reservevaluta – dollaren – vært et enormt økonomisk fortrinn.

– Har du monopol på valuta, kan du kjøpe varer og tjenester langt billigere enn alle andre. Det kalles «the exorbitant privilege», sa han.

Men privilegiet har også hatt en slagside. Østgård mener den amerikanske industrien har forvitret som følge av dollarens sterke posisjon. Billige varer fra Kina og andre lavkostland har fylt butikkene, men svekket egen produksjon.

– Du får et overskudd av penger i enkelte miljøer, og det skaper insentivstrukturer som slår negativt ut. Tradisjonelle industrier taper i konkurransen mot sektorer som media, underholdning og farmasi, som har vært nære knyttet til pengepresset, sier han.

Helge Lurås utfordrer Østgård og peker på Trumps retorikk om at USA er blitt «lurt» i det globale handelssystemet.

– Men er det ikke bare to sider av samme sak? For å kunne være verdens reservevaluta, må man også akseptere vedvarende handelsunderskudd, påpeker Lurås.

Østgård er enig: – Det er prisen USA betaler. De må produsere dollar, og resten av verden sender varer tilbake. Derfor har USA negativ handelsbalanse – og det er helt bevisst.

Inflasjon som løsning – og problem

Samtalen dreier så inn på hvordan USA håndterer sin enorme statsgjeld. Lurås viser til at gjelden nå tilsvarer 125 prosent av BNP, og at rentekostnadene alene overstiger forsvarsbudsjettet.

– De betaler nå nesten 900 milliarder dollar i renter i året, sier Lurås. – Og løsningen ser ut til å være å betale tilbake med svekket dollar.

Østgård nikker til beskrivelsen: – Myndighetene håper på inflasjon. At dollaren mister verdi, slik at de i realiteten betaler tilbake mindre enn de lånte.

Han advarer imidlertid om konsekvensene: – Når du prøver å løse økonomiske problemer med å trykke mer penger, får du inflasjon. Verdien på pengene synker, og långivere vil kreve høyere renter. Det blir en vond spiral.

Bitcoin som trussel og alternativ

Samtalen beveger seg så over på Bitcoin og kryptovalutaenes rolle i det økonomiske landskapet. Østgård mener Bitcoin utfordrer hele det etablerte pengesystemet.

– Bitcoin har vokst til å bli verdens femte eller sjette mest verdifulle aktivum. Det utfordrer dollarens og andre valutaers funksjon, sier han.

Han peker på at Bitcoin er desentralisert, har en fast mengde på maks 21 millioner enheter, og tilbyr raske og billige transaksjoner – spesielt over landegrenser. Dette gjør det attraktivt for folk i utviklingsland og diasporamiljøer som sender penger hjem.

Lurås uttrykker skepsis:

– Volatiliteten i Bitcoin-kursen er ekstrem. Folk som sender penger kan tape mer på kursfall enn de tidligere gjorde på gebyrer. Og så finnes det ingen sentral ansvarlig for valutaen. Det kan bli en svakhet.

Østgård svarer at volatiliteten vil dempes etter hvert som markedet vokser. Han trekker frem teknologier som Lightning Network, som muliggjør raske mikrotransaksjoner, som en del av løsningen.

– Bitcoin har allerede den tekniske infrastrukturen som trengs for å konkurrere med tradisjonelle betalingssystemer. Vi ser en sterk sammenheng mellom pengemengdevekst og bitcoin-pris, sier han.

Kan stater «knekke» Bitcoin?

Lurås reiser spørsmålet om det i ikke faktiks er mulig for stater so, USA og Kina å stoppe Bitcoin hvis de først ønsker det – enten gjennom forbud, sanksjoner eller teknologisk press.

– Hvis både USA og Kina ser på Bitcoin som en trussel mot egen valuta og makt, hvorfor skulle de ikke gå til angrep på det? spør han.

Østgård mener det toget kan ha gått.

– Hvis Bitcoin kunne knekkes teknisk, hadde det skjedd allerede. Nettverkseffekten er så sterk og systemet så robust at det nå er mindre sannsynlig enn noen gang. Mange stater, også Norge via Oljefondet, er allerede eksponert for Bitcoin gjennom investeringer i selskaper som holder det, sier han.

Han legger til at et forsøk på å «føre krig» mot Bitcoin vil være like vanskelig som krigen mot terror.

– Det er en ekstremt vanskelig fiende å bekjempe, sier han.

En vekker for USA?

Avslutningsvis peker både Lurås og Østgård på at den amerikanske dominansen er truet fra flere kanter: av egen gjeld, av svakheter i industrien, og av nye teknologier og valutaformer.

– USA er inne i en strategisk overgang. Spørsmålet er hvordan de velger å håndtere den, sier Østgård.

Lurås avslutter med en refleksjon: – Det er mange som har investert i Bitcoin uten å forstå hva det egentlig er. Kanskje vi i større grad bør diskutere pengepolitikk, gull, fiat og krypto i offentligheten.

Rune Østgård nikker: – Vi må innse at dette systemet er fundamentalt annerledes – og at det har verdi nettopp av den grunn.

 Loading ...

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Bankene «tryller» penger ut av intet: Slik fungerer fiat-pengesystemet (+)