Flere unge forskere velger bort akademia etter doktorgrad, viser tall fra britisk høyere utdanning. Årsakene er blant annet færre faste stillinger ved universitetene, svak lønnsutvikling og bedre muligheter i privat sektor.

Tall analysert av organisasjonen Vitae viser at andelen doktorgradsutdannede som arbeider med forskning eller undervisning ved universiteter, har falt de siste årene. Samtidig har antallet doktorgrader økt kraftig uten tilsvarende vekst i akademiske stillinger.

Bedre lønning i privat sektor

Nevrovitenskapsforskeren Fanbo Kong ved King’s College London forteller at manglende forskningsmidler og avslag på stillinger fikk ham til å revurdere fremtiden i akademia.

– Det bredere miljøet blir vanskeligere og vanskeligere. Kanskje er det på tide å gå videre, sier Kong til Financial Times.

Mange forskere peker på at privat sektor tilbyr både høyere lønn og bedre arbeidsvilkår enn universitetene. Innen teknologi, finans og legemiddelindustri er etterspørselen etter høyt utdannede forskere økende, særlig innen kunstig intelligens, matematikk og naturvitenskap.

Føler seg presset

Flere beskriver samtidig et sterkt kulturelt press i akademia om å bli værende ved universitetene, der det fortsatt oppfattes som et nederlag å forlate forskningsmiljøet.

– Akademikere i faste stillinger er som fjerne stjerner, hvis lys bruker år på å nå oss, sier litteraturforsker Hannah Voss, som forlot akademia etter doktorgrad og nå jobber med innholdsdesign.

Universitetene samarbeider i økende grad med næringslivet gjennom såkalte industrielle doktorgrader og partnerskap med private selskaper. Flere eksperter mener utviklingen viser at doktorgradsutdannede i større grad blir viktige ressurser utenfor universitetene.