Artikkelen er basert på en pressemelding fra NAF.
Støtten til bompenger i byene er på sitt laveste nivå siden bompengeopprøret i 2019. Det viser NAFs ferske Trafikantbarometer for 2025.
– Stadig flere byer får bomringer, samtidig som færre synes det er greit at bompengene brukes på denne måten, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Ifølge undersøkelsen støtter nå kun 30 prosent at bompenger går til såkalte bypakker og byvekstavtaler. Det er samme nivå som i 2019, da motstanden mot bompenger preget kommunevalget.
– Dette er et tydelig varsko. Bruken av bompenger har gått for langt, og det er på høy tid med en ny debatt om hele bompengesystemet, sier Handagard.
Fra storbyfenomen til distriktsproblem
NAF peker på at bomringer ikke lenger er et rent storbyfenomen. Også mindre byer som Kristiansund, Tønsberg og Haugesund har fått bypakker. Kristiansand og Fredrikstad/Sarpsborg har inngått byvekstavtaler – som også innebærer bompenger.
– Flere av byene som nå har innført bomringer har svake kollektivtilbud og store avstander. Folk er helt avhengige av bilen, og da fremstår bompengene som ren ekstraregning, sier Handagard.
Hun mener mange byer nå står i en finansieringsskvis:
– Bompenger skal både få trafikken ned og finansiere alternativene til bilen. Det er en motsetning som ikke lar seg løse.
Veibygging får mer støtte
Samtidig viser Trafikantbarometeret at folk i større grad aksepterer bompenger til veiutbygging. Rundt 60 prosent støtter dette.
– Når veien først er bygget, ser folk hva de betaler for. Det gir mer mening for mange. Vi i NAF mener likevel at veier bør finansieres av fellesskapet – ikke bompenger, sier Handagard.
NAFs Trafikantbarometer er gjennomført av Norstat i perioden februar til april i år. Totalt deltok 4181 personer i undersøkelsen.
