– Det er et paradoks at en kvinne med hijab er nestleder i et sosialistisk parti.

I sin nye bok Hijab: Islamsk og religiøs fascisme går Lily Bandehy, norsk-iransk forfatter og eksilfeminist. til frontalangrep på det hun mener er en farlig allianse mellom vestlig venstreside og islamistiske krefter – kamuflert som antirasisme og toleranse.

Bandehy kom til Norge som politisk flyktning fra Iran på 1980-tallet. Hun har sett hva islamisme gjør med et samfunn, og hun mener vestlige intellektuelle og feminister ikke aner hva de støtter når de forsvarer hijaben som et personlig valg.

«Europeiske feminister har blitt lurt. De tror hijaben er et klesplagg. Det er den ikke. Den er en religiøs uniform og et politisk symbol. Det er naivt å tro at man støtter kvinners rettigheter ved å støtte hijab i det offentlige rom. Man støtter det motsatte,» skriver hun.

En feministisk selvmotsigelse

I boken peker Bandehy på et stadig mer synlig fenomen i Europa: kvinner med hijab i fremtredende roller i partier som ellers profilerer seg på likestilling, sekularisme og individets frihet. Hun nevner spesielt norske og europeiske sosialistiske partier.

«Det finnes ingen logikk i det. Hijaben er et symbol på kontroll, ikke frigjøring. Å fronte likestilling med hijab som merkevare er som å kjempe mot rasisme med hakekors,» skriver hun.

Hun viser til hvordan hijaben brukes som tvang i Iran, Afghanistan og Sudan – og hvordan kvinner i disse landene straffes med fengsel, tortur og i noen tilfeller døden for å nekte å bruke den. Likevel brukes samme plagg i Vesten som symbol på frigjøring.

– Hvordan kan samme plagg være frihet i Oslo og undertrykkelse i Teheran? spør hun retorisk.

Den nye alliansen: islamfeminisme og venstreside

Et sentralt poeng i boken er hvordan islamfeminisme har fått innpass i europeiske miljøer som tidligere var bastioner for sekularisme og kvinnefrigjøring.

– Venstresiden gjør samme feil som jeg selv gjorde da jeg var ung i Iran, sier Bandehy.
– Vi trodde vi kunne alliere oss med religiøse krefter for å styrte sjahen. Vi trodde vi kunne bruke islam for å få rettferdighet. I stedet fikk vi teokratisk diktatur og sharia-lover.

Bandehy mener mange europeiske intellektuelle – og særlig venstreorienterte – i dag gjentar nøyaktig samme mønster. De lar være å kritisere islamisme av frykt for å virke intolerante. Resultatet er at de svikter kvinnene.

– Hijaben har blitt en religiøs fellesnevner for kampen mot vestlig sivilisasjon. Det er det som gjør den så effektiv. Den virker uskyldig, men er det ikke, skriver hun.

Barnehijab og feministers stillhet

Et av de mest alvorlige eksemplene på blindhet, mener Bandehy, er hvordan norske feminister ignorerer barnehijaben.

«Feminister i Norge ser rosa ryggsekker, men ikke barnehijaben,» skriver hun og viser til hvordan småjenter i Norge må tilpasse seg kjønnsdelte kleskoder og sosial kontroll lenge før de forstår hva religion eller kjønn er. Dette kaller hun «en hjernelenke».

«Hva slags frihet er det å lære jentebarn at kroppen deres må skjules – mens brødrene deres får bade og leke fritt? Det er et indre bur. Og det starter i barnehagen.»

Angsten for å virke rasistisk

Bandehy mener den vestlige unnfallenheten skyldes en misforstått antirasisme. Hun sier det rett ut:

– Vi lever i en tid der du heller lar en jente bli kontrollert av moskeen enn å bli kalt rasist. Det er moralsk kollaps.

Hun peker også på medier og akademia som medskyldige. Ifølge henne er det nesten tabu å peke på kjønnsundertrykkelse i muslimske miljøer, med mindre du selv er muslim eller har riktig politisk ståsted.

– Det er en stilltiende allianse mellom islamister og venstreintellektuelle. De ene vil ha kontroll, de andre vil ha samvittighet.

En advarsel til Norge

Til slutt sender Bandehy en tydelig advarsel:

«Jeg har sett hva som skjer når man lar religion blande seg med politikk. Det starter med hijaben. Det ender med at du ikke lenger kjenner igjen landet ditt.»

Hun mener ikke at alle kvinner som bærer hijab gjør det under tvang. Men hun advarer mot å gjøre hijaben til et normalisert symbol i offentligheten.

«Hvis vi ikke forstår hva hijaben betyr i islamsk politikk, kan vi heller ikke beskytte friheten. Vi kan ikke la hijaben bli symbolet på mangfold – den er tvert imot et tegn på ensretting.»

– Vesten kjemper for retten til å bære hijab. Iranske kvinner kjemper for retten til å ta den av. Det er all mulig grunn til å stoppe opp og spørre: Hvem er det egentlig vi støtter?

Spør Bandehy.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Forteller om et liv som «etnopluralist»: – Norge er nordmenns hjemland (+)