Jihadistisk terrorisme var igjen den mest dødelige formen for terror i EU i 2024, ifølge Europols nye situasjonsrapport. Samtidig viser rapporten «European Union Terrorism Situation and Trend report 2025» en urovekkende økning i rekruttering av mindreårige til voldelig ekstremisme og terror, særlig gjennom digitale plattformer.
Totalt ble det registrert 58 terrorangrep i EU i 2024, hvorav 34 ble gjennomført, 5 mislyktes og 19 ble avverget. 14 medlemsland rapporterte om disse hendelsene.
Av angrepene var 24 knyttet til islamks, jihadistisk terror, en markant økning fra 14 året før. Jihadistiske angrep førte til fem dødsfall og 18 skadde, og var dermed de mest dødelige i 2024.
I tillegg ble 21 angrep tilskrevet venstreorientert og anarkistisk terrorisme, åtte ble kategorisert som andre eller uspesifiserte former, fire som separatistisk og ett som høyreekstremt. Alle separatistiske og høyreekstreme angrep ble gjennomført, mens de øvrige omfattet flere forsøk som ble stoppet i tide.
Flest arrestasjoner for jihadisme
Totalt ble 449 personer arrestert for terrorrelaterte lovbrudd i 2024, en økning fra 426 året før. Av disse ble hele 289 arrestert for forhold knyttet til jihadistisk terror. 47 personer ble arrestert for høyreekstreme terrorhandlinger, en økning fra 26 året før. Videre ble 28 personer arrestert for venstreorientert og anarkistisk terrorisme, og 27 for etnonasjonalistisk og separatistisk terror.
Den største andelen arrestasjoner skjedde i Spania (90), etterfulgt av Frankrike (69), Italia (62) og Tyskland (55). Det mest vanlige lovbruddet var medlemskap i en terrororganisasjon, etterfulgt av planlegging eller forberedelse av angrep og produksjon eller spredning av propaganda.
Økende radikalisering blant mindreårige
Et av de mest alvorlige funnene i rapporten er den økende involveringen av mindreårige i terrorrelaterte aktiviteter. 133 av de arresterte var mellom 12 og 20 år gamle, hvorav 70 var under 18 år. Den yngste arresterte var 12 år gammel og knyttet til høyreekstrem ideologi. Av de 133 unge var 114 knyttet til jihadistisk terror.
Radikalisering skjer i økende grad digitalt, og mange av de unge var selvradikaliserte gjennom nettverk av jevnaldrende. Flere hadde deltatt i voldelige nettmiljøer, som de såkalte “764”- eller “Com”-nettverkene, som kobler høyreekstremisme, jihadisme, satanisme og ekstrem nihilisme. Disse nettverkene fungerer delvis som kultaktige miljøer, hvor barn og ungdom groomes til å utføre voldelige handlinger, ofte mot tilfeldige ofre eller seg selv.
Påvirkning fra globale konflikter
Rapporten fremhever hvordan eksterne konflikter har påvirket terrorbildet i EU i 2024. Krigen i Gaza etter Hamas’ angrep på Israel i oktober 2023 førte til en bølge av propaganda og hatretorikk på tvers av ideologier. Både jihadistiske og høyreekstreme grupper brukte konflikten til å fremme sine narrativer. I tillegg bidro Russlands krig mot Ukraina til radikalisering, særlig blant høyreekstreme miljøer, hvor noen har deltatt på begge sider av konflikten.
Sammenbruddet av Assad-regimet i Syria i desember 2024 og maktovertakelsen til Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) er også nevnt som en potensiell trussel i rapporten. Det er usikkerhet rundt det nye regimets evne og vilje til å bekjempe terrorisme, og EU frykter at radikaliserte individer vil forsøke å reise til regionen.
Teknologiens rolle i fremtidens terrorisme
Terrorgrupper har i økende grad tatt i bruk avansert teknologi. Bruken av generativ kunstig intelligens (AI) for produksjon av propaganda har nådd nye høyder, særlig blant høyreekstreme. AI-verktøy, inkludert språkmodeller og deepfake-teknologi, brukes til å produsere overbevisende og manipulativt innhold som deles på tvers av plattformer og språk.
Kryptovalutaer og det såkalte “digitale hawala”-systemet brukes til anonym finansiering av terrorvirksomhet, og 3D-printing av våpen samt bruk av droner representerer nye trusselvektorer. Gamingplattformer og metaverset blir brukt til både rekruttering og trening, særlig blant yngre brukere.
Domfellelser og rettsprosesser
427 personer ble dømt for terrorrelaterte forbrytelser i 16 EU-land i 2024, mens 59 ble frikjent. Den høyeste andelen domfellelser gjaldt jihadistisk terror (320). I de fleste tilfeller gjaldt dommene medlemskap i terrorgrupper, finansiering, forberedelse til angrep, spredning av propaganda eller offentlig oppfordring til terror.
De fleste straffene lå på opptil fem års fengsel, men i alvorlige tilfeller ble det gitt livstidsstraffer. Eksempler inkluderer dommer for medvirkning til drap, planlegging av masseangrep, og forsøk på å rekruttere innsatte til væpnet jihad fra innsiden av fengsler.
Det er brukt KI i utviklingen av denne artikkelen.