Telenor ville ikke møte klagerne før Myanmar-salget – prosessen kom for sent. Ble Norges OECD-kontaktpunkt et reelt verktøy for å forhindre skade, eller ble prosessen først igangsatt etter at det viktigste tidspunktet var passert?
Da Telenor skulle ut av Myanmar etter militærkuppet advarte hundrevis av organisasjoner om at kundedata, teledata, infrastruktur og masseovervåkingskapasitet kunne havne hos militærjuntaen. Senere er det dokumentert at Telenor ga kuppmakerne tilgang til sensitive persondata som førte til grove menneskerettighetsbrudd.
Nå bekrefter OECDs Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv at Telenor ikke ønsket dialog med klagerne før salget av Myanmar-virksomheten allerede var gjennomført. Først flere år senere konkluderte Kontaktpunktet med at Telenor brøt OECDs retningslinjer.
Datagründer Nicolai Prydz, forfatter av boken Forrådt av Norge, mener prosessen kom for sent.
– Kontaktpunktet kom til slutt til riktig konklusjon da det i desember 2025 slo fast at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer. Problemet er ikke den endelige konklusjonen. Problemet er at den kom flere år etter at salget var gjennomført, etter at kundedataene var overført og etter at risikoen klagerne advarte mot allerede hadde materialisert seg, sier Prydz til iNyheter.
Da risikoen fortsatt kunne reduseres, uteble dialogen. Da konklusjonen kom, var salget gjennomført.
Dette er første sak i iNyheters artikkelserie om Myanmar-saken og kontrollmekanismene som skulle håndtere en av de mest alvorlige menneskerettighetssakene med norsk tilknytning i nyere tid.
For å forstå hvorfor tidspunktet er avgjørende, må man først forstå hva saken handler om.
Les også: Når sannheten må smugles ut: Skandalen regjeringen kunne stoppet
Fra mobil-eventyr til militærkupp
Telenor gikk inn i Myanmar i en periode der landet åpnet seg opp politisk. For norske myndigheter og statseide Telenor fremsto landet som et nytt marked med store muligheter. Mobilutbygging skulle bidra til modernisering, kommunikasjon og økonomisk utvikling.
Så kom militærkuppet 1. februar 2021.
Den sivile regjeringen ble avsatt. Militæret tok kontroll. Demonstrasjoner ble slått hardt ned på. Opposisjonelle, aktivister, journalister og regimekritikere ble utsatt for overvåking, arrestasjoner, vold og tortur.
I en slik situasjon er ikke et mobilnett bare kommunikasjon. Teledata kan vise hvem som har snakket med hvem. Trafikkdata kan avsløre bevegelser, nettverk og kontaktmønstre. Kundedata kan koble telefonnumre til identiteter. Overvåkingsutstyr kan brukes til statlig kontroll.
Det som i et normalt samfunn er kommersiell infrastruktur, kan under en militærjunta bli et verktøy for undertrykkelse. Det var dette menneskerettighetsorganisasjonene advarte mot lenge før salget av Telenor Myanmar.
27. juli 2021 ble Telenor klaget inn til Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv. Klagen kom fra SOMO og var støttet av 474 organisasjoner.
De fryktet at Telenors håndtering av Myanmar-virksomheten kunne få alvorlige konsekvenser for regimekritikere og andre utsatte grupper. Særlig gjaldt bekymringen kundedata, historiske teledata, overvåkingskapasitet og risikoen for at informasjon kunne havne hos eller brukes av militærjuntaen.
På dette tidspunktet var Telenors salg av Myanmar-virksomheten ennå ikke gjennomført. Det er denne perioden – mellom klagen og salget – som nå står sentralt. For hvis risikoen skulle reduseres, måtte det skje før salget.
Etter salget ville virksomheten, infrastrukturen og kundedataene ikke lenger være under Norge og Telenors kontroll.
Les også: Har Telenor og norske politikere blod på hendene?
NRK-dokumentasjon skjerper alvoret
I august 2025 dokumenterte NRK at Telenor ga militærjuntaen i Myanmar tilgang til sensitive persondata etter kuppet. Ifølge NRK fikk minst 1300 Telenor-kunder i landet trafikkdata utlevert eller telefonen blokkert etter krav fra juntaen. Opplysningene omfattet blant annet navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og siste kjente oppholdssted.
NRK har også omtalt interne Telenor-analyser som viste at nær 500 kunder sto i fare for å bli arrestert dersom sensitive data ble delt. Opplysningene gjorde det klart at advarslene fra menneskerettighetsorganisasjonene ikke bare handlet om teoretisk risiko.
I senere søksmål og klager er det understreket at datautleveringene bidro til arrestasjoner, forfølgelse og i enkelte tilfeller henrettelser av opposisjonelle, frihetsaktivister og sivilsamfunnsaktører.
Telenor har på sin side vist til at selskapet sto i en svært krevende situasjon, der hensynet til kunders personvern måtte veies mot risikoen for egne ansatte i Telenor-Myanmar underlagt militærstyret.
Det er denne bakgrunnen som gjør spørsmålet om Kontaktpunktets rolle så sentralt: Hva kunne et norsk OECD-klageorgan faktisk gjøre mens risikoen fortsatt kunne reduseres?
Kontaktpunktet tok saken før salget
Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv er Norges nasjonale organ for klager etter OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Kontaktpunktet kan ta saker til behandling, legge til rette for dialog og mekling, og til slutt komme med en slutterklæring med anbefalinger.
Kontaktpunktet er ikke et tilsyn eller en domstol, og kan ikke ilegge bøter. Det kan ikke gi bindende pålegg og ikke stanse et salg. I Telenor-saken ble dette avgjørende.
Kontaktpunktet tok klagen til behandling før salget av Telenor Myanmar var gjennomført. Dermed fantes det fortsatt et mulig handlingsrom. Men Kontaktpunktets viktigste virkemiddel var i praksis dialog og mekling mellom partene.
Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet, skriver til iNyheter at organet håndterte saken med de virkemidlene det har, og i samsvar med OECDs retningslinjer, Kontaktpunktets mandat og saksbehandlingsregler. Han viser til at partene var involvert gjennom skriftlige innlegg og møter, både i vurderingen av om saken skulle tas til behandling og senere i den videre prosessen.
– Det sentrale virkemiddelet som kontaktpunktene rår over er å bringe partene sammen, etablere en dialog og mekling mellom dem. Det gjorde vi høsten 2021 i denne saken, uttaler Elgesem til iNyheter.
Han opplyser at Kontaktpunktet fikk engasjert to meklere med tung kompetanse, og at partene aksepterte disse.
– Fra Kontaktpunktets side ble partene sterkt oppfordret til å inngå i reell mekling så raskt som mulig. At dette ikke skjedde, berodde – slik vi oppfattet det – på Telenors vurdering av risikoen for egne ansatte.
Dermed bekrefter Kontaktpunktet nå et helt sentralt punkt i kritikken mot Telenor.
Telenor ville ikke møte før salget
iNyheter har spurt Elgesem om Kontaktpunktet mener Telenor ikke fulgte opp Kontaktpunktets oppfordring om dialog før salget ble gjennomført.
– Ja. Gjennom høsten 2021 presset vi på for å få i gang en meklingsprosess før salget ble gjennomført, noe vi lykkes med. Det følger også av vår slutterklæring der vi er kritiske til at Telenor ikke benyttet seg av denne muligheten til å drøfte situasjonen med utsatte interessenter før salget var gjennomført.
Det er viktig å skille mellom å få etablert en meklingsprosess og at Telenor faktisk gikk i dialog med klagerne før salget. Det første mener Kontaktpunktet at det lyktes med. Det andre bekrefter Kontaktpunktet at ikke skjedde.
– Det er riktig at Telenor ikke ønsket dialog med klagerne før salget var gjennomført og de utenlandsk ansatte var trygt hjemme, sier Frode Elgesem til iNyheter.
Kontaktpunktet mottok klagen før salget. Klagerne ønsket dialog før salget. Kontaktpunktet presset på for mekling før salget. Meklingsprosessen startet. Men Telenor ønsket ikke dialog med klagerne før salget var gjennomført.
For Nicolai Prydz viser dette at den viktigste muligheten til å redusere risiko ble borte.
– Frem til 25. mars 2022 handlet saken om å forhindre skade. Klagerne advarte om overvåkning, kundedata og alvorlige menneskerettighetsbrudd i juli 2021. Elgesem bekrefter nå selv at Telenor ikke ønsket dialog med klagerne før salget var gjennomført. Da forsvant også den viktigste muligheten til å redusere risikoen før skaden skjedde, sier Prydz til iNyheter.
– De skapte et inntrykk av en reell dialog som ikke fantes.
Telenor avviser kritikken
Telenor mener selv at de ivar konstruktive gjennom hele prosessen.
– Den opprinnelige klagen dreide seg om å stoppe salget av Telenor Myanmar. På samme tidspunkt var situasjonen i Myanmar ekstrem. Våre ansatte truet på livet, kontorer ble stormet av soldater med maskingevær, basestasjoner minelagt og ansatte fikk beslaglagt passene sine og ble nektet utreise. Det sier seg selv at vi ikke kunne inngå i en mekling hvor motpartens hovedmål var å forhindre salget.
Det skriver David Fidjeland, Director Media Relations i Telenor Group, til iNyheter.
Han viser til at Telenor aksepterte et meklingsopplegg mens salgsprosessen pågikk. Det bestrider imidlertid ikke Kontaktpunktets hovedpoeng: at Telenor ikke ønsket dialog med klagerne før salget var gjennomført og de utenlandske ansatte var trygt hjemme.
– Etter salget ble klagen endret til å handle om hvorvidt Telenor hadde gjennomført en ansvarlig exit. Det er en helt annen diskusjon, og en vi stilte oss fullt ut åpne for. Vi etablerte en meklingsavtale, møttes til mekling sommeren 2022, og det ble inngått en intensjonsavtale.
– Vi engasjerte oss konstruktivt gjennom hele prosessen.
Les også: LessNess 5: Hva visste Støre-regjeringen – og hvorfor gjorde de ingenting?
Klagernes påstand: Telenor dro ut tiden
Kritikken mot Telenor handler imidlertid ikke bare om at selskapet ikke møtte klagerne før salget. I et notat fra 9. september 2024 hevdet klagerne at Telenor ikke engasjerte seg meningsfullt i Kontaktpunkt-prosessen, og at selskapet forsinket meklingen til salget var gjennomført.
Frode Elgesem understreker at Kontaktpunktet kritiserer Telenor for ikke å ha brukt muligheten til dialog med klagerne før salget. Samtidig fastholder han at Kontaktpunktet ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å si at Telenor ikke deltok i meklingen i god tro.
Kontaktpunktet understreker at de fortsatt står ved denne vurderingen.
For Prydz er dette vanskelig å forstå. Han mener vurderingen ikke kan ses løsrevet fra hva Kontaktpunktet faktisk visste – og ikke visste – før senere opplysninger kom frem.
– Allerede i juli 2021 hadde Kontaktpunktet mottatt klager fra livredde burmesere som ikke ønsket at militærjuntaen skulle tilgang til deres data. Først året etter at klagen ble sendt inn og etter at Telenor Myanmar var blitt solgt, stilte Telenor til mekling. Da var de verken ærlige eller imøtekommende, sier Prydz.
Salget av Telenor Myanmar innebar teledata på 19 millioner kunder og sanksjonert vestlig overvåkningsutstyr.
– Muligheten Kontaktpunktet hadde hatt for reell risikoreduksjon var gått tapt. Det som skulle vært en mekanisme for risikoreduksjon, ble i stedet en formell prosess som ikke lenger hadde noen reell effekt på skadereduksjon. Den enorme skaden hadde allerede skjedd.
David Fidjeland fra Telenor avviser «på det sterkeste» at selskapet ikke var ærlige eller imøtekommende.
– Etter hvert ble det tydelig at partene sto for langt fra hverandre til å komme frem til en minnelig løsning, og saken gikk tilbake til NCP for videre behandling, sier han til iNyheter.
– Vi har samarbeidet fullt ut gjennom hele prosessen og svart på alle spørsmål NCP har hatt, avslutter Fidjeland.
Mener de ikke kunne stoppe salget
Kontaktpunktets forsvar er at organet ikke hadde virkemidler til å gjøre det mange i ettertid spør om: stanse salget, hindre dataoverføring eller pålegge Telenor konkrete tiltak. Elgesem skriver at deltakelse i Kontaktpunktets prosess er frivillig.
– Kontaktpunktet har ikke andre tilgjengelige virkemidler for å sette i verk risikoreduserende tiltak. Deltakelse i vår prosess er frivillig, og vi kan verken stoppe et salg eller hindre overføring av data, skriver han.
Han peker også på at en rask slutterklæring før salget uansett bare ville inneholdt anbefalinger til Telenor, og at disse ikke ville vært rettslig bindende.
Kontaktpunktet mente derfor at den beste muligheten til å oppnå konkrete tiltak var mekling mellom Telenor og klagerne, støttet av meklere med kompetanse på Myanmar og telekombransjen.
Slik Elgesem beskriver det, var situasjonen høsten 2021 og våren 2022 både fastlåst og svært kompleks. Telenor viste til alvorlig risiko for egne ansatte. Det gjaldt både lokale ansatte og norske ansatte i Myanmar.
Elgesem skriver også at det var usikkert hvilke tiltak som praktisk kunne gjennomføres for å hindre overføring av kundedata til kjøperen. Etter Kontaktpunktets vurdering ville en raskt utarbeidet slutterklæring på dette stadiet uansett blitt overordnet, noe som kunne ha svekket effekten av den.
Dette er viktig for å forstå Kontaktpunktets posisjon: Organet mener ikke at det satt stille. Det mener det brukte det verktøyet det faktisk hadde – mekling. Men det er også her systemkritikken oppstår.
Dersom et selskap i en akutt menneskerettighetssak kan vente med reell dialog til etter at transaksjonen er gjennomført, kan en frivillig meklingsprosess da fungere som reell skadeforebygging?
Valgte ikke offentlig advarsel
iNyheter har også spurt Kontaktpunktet om det ble vurdert å gå offentlig ut før salget var gjennomført. Det kunne for eksempel vært for å synliggjøre risikoen, opplyse om manglende fremdrift i dialogen eller gi en foreløpig anbefaling til Telenor.
– Nei, ikke etter at begge partene aksepterte mekling omkring årsskiftet 2021/22. Det ble da enighet om å overlate spørsmålet til meklingen. Det ville vært et klart brudd på de saksbehandlingsreglene som OECDs kontaktpunkt skal følge dersom Kontaktpunktet skulle flagge offentlig konkrete anbefalinger til selskapet om brudd på retningslinjene samtidig som partene ble enige om mekling.
– Et slikt avvik fra retningslinjene og partenes forventninger ville i verste fall gitt Telenor grunnlag for å miste tillit til Kontaktpunktets upartiskhet.
Elgesem understreker at partene var kjent med rammene for prosessen, og at det nettopp var mekling som kunne lede frem til konkrete, forpliktende resultater for klagerne. Kontaktpunktets vurdering var altså at offentlig press eller foreløpige anbefalinger kunne undergrave rollen som upartisk mekler.
Prydz mener dette viser svakheten ved hele prosessen.
At Kontaktpunktet ble sittende i et system der hensynet til prosedyre, upartiskhet og frivillig mekling veide tyngre enn behovet for å varsle offentligheten i en akutt menneskerettighetssituasjon, resulterte etter hans syn i at Telenor kunne vente ut den perioden der presset ville hatt størst betydning.
– Når Telenor nektet dialog før salget, samtidig som selskapet og norske myndigheter satt på informasjon som verken Kontaktpunktet, klagerne eller offentligheten hadde tilgang til, er det etter mitt syn vanskelig å forstå hvordan man kunne foreta en fullgod vurdering av selskapets opptreden og aktsomhetsarbeid, sier Prydz til iNyheter.
Fikk ikke departementets informasjon
iNyheter har spurt Kontaktpunktet hvilke konkrete opplysninger det hadde før salget om Lawful Intercept Gateway, samt risiko for overføring av kundedata og mulig deling av historiske teledata med militærjuntaen.
Lawful Interception Gateway er overvåkingsteknologi som i hendene på en militærjunta kan brukes til å identifisere, overvåke og ramme regimekritikere.
Spørsmålet ble stilt blant annet fordi Utenriksdepartementet senere har opplyst til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at Telenor informerte departementet om Lawful Intercept Gateway 14. desember 2020, utfordringer med å beskytte kundedata 15. februar 2022 og deling av historiske teledata 20. februar 2022.
Elgesem svarer at Kontaktpunktet ikke var del av saksbehandlingen på departements- eller regjeringsnivå.
– Vi var imidlertid tydelig informert av klagerne om risikoene de opplevde ved salget, herunder at LI-utstyret, kunne bli aktivert.
På spørsmål om informasjon departementet satt på om risiko for overvåking, kundedata eller datadeling ble delt med Kontaktpunktet mens saken var under behandling, svarer han:
– Som nevnt fikk ikke vi den informasjonen som departementet satt på, men vi fikk beskrevet risikoen av klagerne.
Kontaktpunktet var altså ikke ukjent med risikoen. Elgesem understreker at klagerne beskrev risikoen tydelig. Men Kontaktpunktet sier samtidig at det ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra departementet.
Det er et sentralt poeng fordi saken nettopp handler om informasjon: hvem som visste hva, når de visste det, og hvem som fikk tilgang til kunnskapen før salget ble gjennomført.
Prydz mener dette er avgjørende.
– Elgesem bekrefter at Kontaktpunktet ikke kjente til opplysningene departementene satt på om Lawful Intercept Gateway, utfordringene med å beskytte kundedata og den senere delingen av historiske teledata. Kontaktpunktet visste ikke det staten visste. Kontaktpunktet visste ikke det Telenor visste. Kontaktpunktet visste ikke det Anita Househam visste gjennom sin rolle i Telenors håndtering av Myanmar-saken. Det var nettopp disse forholdene varslerne senere risikerte frihet og liv for å dokumentere, sier Prydz.
iNyheter kommer tilbake til departementenes rolle, hva de visste og hva Stortinget fikk opplyst, i en egen sak.
Les også: Telenor-sjefen fikk 16,3 millioner i lønn
Meklingen ga resultater – men etter salget
Kontaktpunktet viser samtidig til at meklingssporet ikke var uten innhold.
Etter at salget var gjennomført, førte meklingen til en felles MoU sommeren 2022. Det ble også utarbeidet en «Independent ICT Eco-system Study», finansiert av Telenor. Studien skulle bidra til å forstå risikobildet i Myanmar og danne grunnlag for en «Myanmar Digital Security Relief Mechanism».
Elgesem skriver at det lenge var utsikter til å komme frem til en avtale om tiltak som kunne beskytte mobilbrukere i Myanmar.
Men meklingen strandet i 2024. Saken ble deretter avsluttet med en slutterklæring.
Det er her tidslinjen igjen blir avgjørende. Kontaktpunktet mener meklingssporet var det beste virkemiddelet organet hadde. Men de konkrete resultatene Kontaktpunktet viser til kom etter at salget var gjennomført. Og den endelige slutterklæringen kom først flere år etterpå.
Prydz mener dette illustrerer forskjellen mellom skadeforebygging og etterfølgende ansvarsvurdering.
Før salget handlet saken om å hindre at kundedata, teledata og overvåkingskapasitet havnet i farlige hender. Etter salget handlet saken i større grad om å forstå, dokumentere og vurdere hva som allerede hadde skjedd.
– Det mest alvorlige er at varslerne ikke avslørte informasjon som regjeringen forsøkte å få frem. De avslørte informasjon som regjeringen, Telenor og Househam allerede satt på, men som verken Kontaktpunktet, offentligheten eller de berørte i Myanmar fikk innsyn i. Det er etter mitt syn svært alvorlig – både for tilliten til myndighetenes håndtering av saken og for Norges internasjonale omdømme som forkjemper for menneskerettigheter og ansvarlig næringsliv.
Les også: Mener Telenor «jakter» på egne ansatte: – Det har dannet seg en fryktkultur
Telenors ansattrisiko
Telenor har flere ganger vist til at selskapet sto i en ekstremt krevende situasjon etter kuppet. Dette er også en sentral del av Kontaktpunktets vurdering.
Elgesem skriver at Telenor var tydelig på at det var betydelig risiko for liv og helse for selskapets ansatte, både lokale og norske ansatte i Myanmar. Han opplyser også at klagerne var enige i at alle alternativene Telenor sto overfor innebar alvorlige menneskerettslige risikoer.
Det betyr at saken ikke bare kan reduseres til et enkelt spørsmål om Telenor burde blitt værende eller forlatt landet. Selskapet sto overfor en militærjunta, krav fra myndighetene, risiko for ansatte, risiko for kunder og et marked som var blitt politisk og menneskerettslig eksplosivt.
Men nettopp derfor mener kritikerne at Telenor burde vært i åpen og reell dialog med dem som advarte om risikoen før salget ble gjennomført. Kontaktpunktet kritiserer også Telenor på dette punktet.
Samtidig fastholder Kontaktpunktet at ansattrisikoen var en del av forklaringen på hvorfor reell mekling ikke kom i gang før salget.
Dermed står saken igjen med et vanskelig spørsmål: Hvis situasjonen var så alvorlig at Telenor ikke ville møte klagerne før salget av hensyn til egne ansatte, burde Kontaktpunktet da ha akseptert at prosessen ventet på salget – eller burde organet ha brukt offentlighet, foreløpige vurderinger eller andre pressmidler innenfor rammen av sitt mandat?
Kontaktpunktet mener det siste ville brutt med standardprosedyrer og svekket upartiskheten. Prydz mener dette viser at prosessen ikke fungerte da skadepotensialet var størst.
Les også: Norsk suksessinvestor gir bort mobilselskap i protest mot Telenors Myanmar-skandale
Konklusjonen kom flere år senere
Da Kontaktpunktet til slutt avsluttet saken, konkluderte organet med at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer. Det er en alvorlig konklusjon mot et av Norges største selskaper, i en sak der staten selv er majoritetseier.
Men for Prydz er ikke det mest oppsiktsvekkende at Kontaktpunktet konkluderte med brudd. Det mest oppsiktsvekkende er at konklusjonen kom etter at det avgjørende tidspunktet var passert.
– Det grunnleggende spørsmålet står derfor fortsatt ubesvart: Ville saken blitt håndtert på samme måte dersom Kontaktpunktet i 2021 og 2022 hadde kjent til det vi vet i dag? Etter mitt syn er svaret åpenbart nei og gitt sakens alvor må dette få konsekvenser.
iNyheter har i denne saken valgt å skille mellom tre spor.
Det første er Kontaktpunktets behandling av klagen før og etter salget. Det andre er habilitet og tillit til Kontaktpunktet, blant annet knyttet til senere oppnevninger av medlemmer med Telenor-tilknytning. Det tredje er departementenes og regjeringens rolle, herunder hvilken informasjon norske myndigheter satt på, hva Kontaktpunktet ikke fikk vite, og hva Stortinget ble fortalt.
Denne første saken handler om det første sporet: om Kontaktpunktets prosess kom tidsnok til å redusere risikoen før Telenor solgte seg ut av Myanmar.
Kontaktpunktet hadde et svakt mandat, men brukte ifølge Elgesem de virkemidlene det hadde. Telenor sto i en situasjon der selskapet viste til fare for egne ansatte. Klagerne advarte om risiko for mobilbrukere og regimekritikere. Norske myndigheter satt på informasjon Kontaktpunktet sier det ikke fikk. Og mens prosessen gikk, nærmet salget seg.
Da salget først var gjennomført, var saken grunnleggende endret.
Kontaktpunktet kunne fortsatt mekle og fortsatt utrede. Det kunne fortsatt komme med anbefalinger. Det kunne til slutt slå fast at Telenor hadde brutt OECDs retningslinjer. Men det kunne ikke lenger hindre at salget hadde skjedd.
Kontaktpunkt-saken handler ikke bare om Telenor. Den handler om Norges system for ansvarlig næringsliv i møte med en akutt menneskerettighetskrise. Om en frivillig klageordning var sterk nok da risikoen var størst. Om prosessen ble brukt til å redusere skade – eller om det viktigste skadeforebyggende vinduet lukket seg mens alle ventet på mekling.
Prydz mener svaret allerede ligger i tidslinjen.
– Frem til 25. mars 2022 handlet saken om å forhindre skade. Etter salget handlet den om å konstatere hva som hadde skjedd.
Dette er første sak i iNyheters artikkelserie om Telenor Myanmar og norske myndigheters håndtering av saken. I de neste sakene ser iNyheter nærmere på spørsmål om habilitet og tillit, blant annet knyttet til senere oppnevninger av medlemmer med Telenor-tilknytning, samt departementenes og regjeringens rolle: hva norske myndigheter visste, hva Kontaktpunktet ikke fikk vite, og hva Stortinget ble fortalt.