Etter over fire år med krig forsøker ukrainske myndigheter å bremse den voksende soldatmangelen med en omfattende militærreform. Nye kontrakter skal gi soldater høyere lønn og en garanti om å kunne vende tilbake til et sivilt liv – men mange ved fronten tviler på at reformen er nok.
Det skriver Financial Times i en større reportasje om Ukrainas forsøk på å løse landets vedvarende bemanningskrise.
En av dem som har presset på for endringer er den 26 år gamle soldaten Serhij Hnezdilov. I 2024 forlot han avdelingen sin uten tillatelse for å rette søkelyset mot soldatenes situasjon og kreve klare regler for hvor lenge de skulle være i tjeneste.
– Jeg er langt fra fornøyd, selvfølgelig. Men det er veldig bra at vi nå har slike tjenestevilkår, sier Hnezdilov til FT.
Innfører tidsbegrensede kontrakter
President Volodymyr Zelenskyj og forsvarsminister Mykhailo Fedorov har denne måneden lansert første fase av en større reform av hæren.
Kjernen i reformen er tre nye kontrakter med varighet fra 10 til 24 måneder. Soldater nærmest fronten skal samtidig få betydelig høyere lønn. Ifølge Fedorov vil en infanterist i gjennomsnitt kunne tjene rundt 300.000 hryvnia i måneden, tilsvarende nær 60.000 kroner.
Etter fullført kontrakt skal soldatene være garantert minst seks måneder uten militærtjeneste. For dem som har kjempet siden den russiske nvasjonen startet i februar 2022, kan pausen bli opptil 18 måneder, skriver Financial Times.
Håper å stanse deserteringer
Ifølge avisen håper ukrainske myndigheter at bedre vilkår skal redusere deserteringer og gjøre det lettere å rekruttere nye soldater.
Forsvarsminister Fedorov opplyste tidligere i år at rundt 200.000 soldater har desertert, mens over to millioner personer er etterlyst for å ha unndratt seg mobilisering.
Zelenskyj har sagt at reformen skal gi soldatene større forutsigbarhet og bidra til å bremse frafallet.
Møtes med skepsis
Flere soldater sier imidlertid til Financial Times at reformen kommer for sent og ikke går langt nok.
En soldat som har tjenestegjort siden 2016 tviler på at staten vil holde løftene.
– Ingen vil ansette deg i det sivile hvis de vet at du fortsatt er statens eiendom. Og etter pausen, hvem vet hvilken avdeling som tar deg tilbake, sier han.
Soldaten Artem Chapeye omtaler reformen som «en vederstyggelighet» og mener den stiller soldatene overfor et umulig valg mellom dårlige alternativer.
Tvangsmobiliseringen fortsetter
Financial Times peker samtidig på at reformen ikke løser den mest omstridte delen av Ukrainas mobilisering.
Myndighetene er fortsatt avhengige av tvungen innkalling for å fylle opp avdelingene ved fronten.
De omstridte mobiliseringskontorene, som flere ganger er blitt beskyldt for å gripe menn på gata med makt – et fenomen ukrainere omtaler som «busifisering» – omfattes foreløpig ikke av reformen.
Forsvarsminister Fedorov har varslet at også mobiliseringssystemet skal reformeres i løpet av sommeren.