Nå tas det til orde for kjønnskvotering.

I 2024 søkte 85.536 kvinner og 56.880 menn opptak til grunnstudium ved universitet og høyskoler gjennom det som heter «Samordna opptak».

Dette utgjør en kvinneandel på 60,1 prosent og en mannsandel på 39,9 prosent.

Jenter går også ut med bedre karakterer på videregående enn gjennomsnittet av menn.

På enkelte prestisjestudier er forskjellen enda tydligere.

Kjønnsfordeling menn/​kvinner (fjorårets opptak i parentes):

• Juss: 32,7% / 67,3% (33,9% /​66,1%)
• Medisin: 30%/70% (30,5% /​69,5%)
• Psykologi: 24,9%/75,2% (24,1 % /​75,9 %)
• Odontologi: 14,6%/85,4% (18,5% /​81,5 %) 
• Veterinær: 8,5%/91,5% (7,3% /​92,7 %) 

Advokatene, legene og psykologene i fremtidens Norge blir dominert av kvinner. Nå roper Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, varsku. Hun ønsker kjønnskvotering: Av menn.

– Vi trenger flere menn i disse yrkene enn det som rekrutteres nå for å sikre mangfold. Vi trenger mennesker med ulike egenskaper innen alle yrkesgrupper i arbeidslivet, sier hun i en pressemelding fra Akademikerne.

I vår ble regler for nytt opptakssystem til høyere utdanning vedtatt på Stortinget. De nye reglene skal gjelde fra og med 2027. De nye opptaksreglene går bort fra kjønnspoeng og det innføres kjønnskvoter. Det er ikke bestemt hvordan kjønnskvotene skal se ut.

– Vi tror det vil ha en positiv effekt på kjønnsbalansen, sier Lyngsnes Randeberg.