Dette er en kommentar.

Invasjonen av russisk territorium kan være en stor tabbe av Zelenskyj.

Ukraina hevder de kontrollerer omlag 1000 km2 (omlag 20×50 km) i den russiske provinsen Kursk. De har sprengt tre broer og det forsinker en eventuell russisk motoffensiv. Men har Putin egentlig noe hastverk?

Det var under dekke av en angivelig frykt for at russiske styrker ville angripe over grensen fra Kursk til i Sumy-regionen i Ukraina, at de ukrainske styrkene bygget seg opp. Noen uker før hadde Russland angrepet over grensen fra Belgorod mot Kharkiv.

I steden angrep de ukrainske styrkene, blant de beste enhetene i hæren, over grensen og inn i Kursk. De møtte liten motstand. Russland ble tatt på sengen.

Det er liten grunn til å tro at Putin spilte et skuespill de første dagene. Han var rasende på sine etterretnings- og hærfolk. De fanget ikke opp de ukrainske planene.

I vestlige medier har vi siden invasjonen 6. august kunnet lese at det hele er en «embarrasment» for Putin. Han er flau og har mistet ansikt. Og ikke har de heller klart å slå ukrainerne tilbake.

Men det kan se ut som om Putin har svelget sine såre følelser og raskt begynt å tenke kalkulert. Hvorfor er det ikke større militær innsats fra russerne for å drive ukrainerne ut, spør man seg nå.

Den umiddelbare logikken, tenke man i Vesten, for den overraskende ukrainske invasjonen, var å tvinge Russland til å sende krigsvante tropper fra Donbas og til Kursk for å slå ukrainerne tilbake. Det ville igjen gi de pressede ukrainske forsvarerne der et pusterom for å forsinke det som i måneder nå har vært en stadig russisk fremmarsj.

Den russiske offensiven truer nå også Tsjasiv Jar med sine høydedrag og transportknutepunktet Pokrovsk. Mister ukrainerne disse, kan flere områder i Donbas falle i tur og orden. Det frykter man i det minste.

Zelenskyj og hans diplomater har antydet at operasjonen inn i Kursk skulle høyne sjansene for at Putin ville ønske forhandlinger. Selve territoriet skulle angivelig da kunne inngå i en byttehandel mot det Russland holder i Ukraina. I tillegg skulle Putins tap av ansikt og det at krigen nå er inne på Russlands territorium øke det folkelige presset internt og gjør krigen mer upopulær og øke kravene om å få slutt på dem.

Det var trolig for mye av en ønskedrøm til at den ukrainske operasjonen kan la seg forsvare.

Og nå begynner selv etablerte vestlige analytikere å ane konturene.

For som en pensjonert britisk offiser sa på Sky News nylig, så har ikke Putin flyttet tropper ut av Donbas og sendt dem til Kursk slik Zelenskyj nok håpet, og trodde. Offensiven mot Pokrovsk har fortsatt med uforminsket styrke.

Samtidig har Putin sluttet å snakke offentlig om situasjonen i Kursk, han later som ingenting.

En kyniker som Putin trenger ikke forhaste seg. De ukrainske styrkene kan få bli i Kursk i lang tid.

Og en slik situasjon forverrer det som allerede var en kritisk situasjon for Ukraina. De mangler soldater og de mangler materiell. Nå må de spre sine styrker over en enda lenger frontlinje og det samme må de med knapt artilleri og luftforsvar. Russland overlegenhet når det gjelder begge deler, betyr at de eksponerte ukrainske styrkene inne i Kursk kommer til å lide store tap.

Et annet moment, som jeg ennå ikke har sett påpekt andre steder, er at Ukrainas invasjon fra sitt territorium og inn i Russland, og den manglende motstand de møtte, jo kan vendes av Russland som et argument for hvorfor de har vært så imot et ukrainsk medlemskap i Nato.

Ukraina har nettopp vist både vilje og evne til å angripe Russland. «Hva var det vi sa!»

Og dette kan også brukes internt i den russiske propagandaen for å overbevise befolkningen om at de faktisk fører en defensiv kamp i Ukraina og at Vesten er en angripende part. For det er med vestlig materiell ukrainerne har invadert «moderlandet».

Å forutse krigens militære og politiske gang fra et første trekk, er ikke lett. Men nettopp derfor bør man også være forsiktig.

Når vi studerer Putins repons, eller snarere mangel på respons, virker Zelenskyjs operasjon inn i Kursk, strategisk uklok.

Ja, det virker som en tabbe som ikke bare vil koste mange ukrainske liv og materiell, men som også vil svekke ytterligere den front inne i Ukraina som de russiske styrkene stadig skyver vestover.

I den grad Kursk-operasjonen har brakt forhandlingene nærmere, tviler jeg på om de blir mer på Kyivs premisser enn om de hadde konsentrert de knappe ressursene sine til en forsvarskamp inne i eget land.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Hvem er egentlig de skråsikre «idiotene» her: En analyse av sannsynlighet