Dette er en kommentar og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jonas Gahr Støres «Trygg Styring» har gitt hver sysselsatt en ekstra årlig «skatteregning» på rundt 61.000 kroner, målt som økningen i statens inflasjonsjusterte utgifter per sysselsatt.
Men det er bare årsregningen på dagens nivå. Summerer vi merutgiftene gjennom Støre-regjeringens fem statsbudsjetter, blir tallet langt større.
61.000 kroner mer i året – enn så lenge
Som utregnet i gårsdagens kommentar Støres «Trygg Styring» har blåst opp staten, økt inflasjon og hevet renten er realveksten i statsbudsjettene fra Støres maktovertakelse til i dag på omtrent 17,3 prosent.
Fordelt på antall sysselsatte betyr det at staten i dag bruker rundt 61.000 kroner mer per sysselsatt i året enn i 2021, målt i 2025-kroner.
Men 61.000 kroner forteller bare hvor mye høyere dagens årlige nivå er. Det sier ikke hvor stor merutgiften har vært gjennom hele Støres styringsperiode.
For å finne den må vi regne år for år.
Solberg-regjeringens siste budsjettforslag la opp til samlede utgifter på 1.576,5 milliarder kroner. Først KPI-justerer man hvert av de fem salderte budsjettene under Støre-regjeringen, så ved å sammenligne med realverdien av Solbergs siste budsjettforslag og dele på antall sysselsatte det aktuelle året, får man den akkumulerte ekstrakostnaden.
Legger vi disse fem årsregningene sammen, ender vi på rundt 313.000 kroner per sysselsatt.
Tre hundre tusen: En regning som må betales
Tallet er så viktig at det må repeteres:
Sammenlignet med realnivået i Solberg-regjeringens siste budsjettforslag har Støres storstatspolitikk gjennom fem statsbudsjetter samlet økt offentlige utgifter tilsvarende rundt 314.000 kroner per sysselsatt.
Og regningen må betales. Husholdningenes kostnad kommer enten direkte gjennom skatter og avgifter, ved renter, eller med stadig større overføringer fra Oljefondet – som innebærer inflasjon, den «skjulte skatten».
Og riktignok, realveksten i oljepengebruk er på rundt 38,3 prosent. Det har ført til inflasjon, som igjen fører til økte renter. For ikke å snakke om prisvekstens kostnad på blant annet dagligvarer, drivstoff og energi, samt siste års økte skatter og avgifter.
Grafen viser den statlige økonomiske ekspansjonen gjennom drøyt 25 år. Økningen i offentlig økonomisk omfang er uten sidestykke.
Utgiftene er doblet på drøyt 20 år
Statsbudsjettets samlede utgifter er nå mer enn doblet i realverdi siden 2004 – fra rundt 1.057 milliarder til 2.142 milliarder kroner målt i 2025-kroner.
Siden år 2000 har statsbudsjettets samlede utgifter økt med rundt 148 prosent – etter at prisveksten er trukket fra. I samme periode har befolkningen økt med bare rundt 26 prosent.
Har vi det to-og-en-halv gang så bra i dag? Hvis svaret er nei, innebærer det nødvendigvis ineffektiv økonomistyring. Offentlig sløsing.
Tallene forklares ytterligere i den mer dyptgående analysen publisert i går.
2026-tallene er foreløpige: Årets endelige KPI og sysselsetting foreligger naturligvis ikke ennå. Beregningen bruker Norges Banks ferskeste KPI-årsanslag på 3,3 prosent og Finansdepartementets sysselsettingsanslag.