Elektrifiseringen av kollektivtrafikken kan svekke Norges beredskap ved krig eller strømbrudd, advarer oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen.

Han viser til erfaringene fra Ukraina, der både russiske og ukrainske angrep mot strømforsyningen har lammet togtrafikken.

En fersk rapport utarbeidet for Jernbanedirektoratet viser at de nye norske fjerntogene til flere milliarder kroner ikke oppfyller dagens krav til beredskap, skriver Teknisk Ukeblad.

De 17 togene som Norske Tog har bestilt fra den sveitsiske produsenten Stadler, er bygget som motorvognsett der lokomotiv og passasjervogner er fastkoblet. De kan derfor ikke skilles og brukes separat.

I en beredskapssituasjon vil Forsvaret normalt trenge selve lokomotivet for å trekke godsvogner med militært utstyr – som stridsvogner eller pansrede kjøretøy. Dette er ikke mulig med de nye togene.

– Norge må beholde diesel som reserve

Ydstebø peker på at også elektriske busser og tog er sårbare dersom strømmen blir borte.

– Problemene med de elektriske bussene i Oslo sist vinter kan gi en pekepinn. For jernbanen vil det avhenge av hvor mange diesellokomotiver som finnes tilgjengelig, og hvor raskt man kan reparere skader på infrastrukturen, sier han til TU.

Han understreker at Forsvaret er bedre forberedt.

– Forsvaret har en plan B for vei- og sjøtransport – der går det meste på diesel. Ut fra erfaringene fra krigføringen i Ukraina er det opplagt at Norge bør beholde enkelte dieseltog og -busser som del av beredskapen, sier Ydstebø.

– Må vurdere erfaringer ut fra norske forhold

Selv om jernbanen har vært avgjørende i Ukraina, advarer Ydstebø mot å overføre erfaringene direkte.

– Vi må kritisk vurdere observasjoner fra Ukraina i lys av norsk terreng og infrastruktur. I Norge vil jernbane og skip være viktig for strategisk og operasjonell etterforsyning, mens den taktiske forsyningen i større grad kan baseres på vei og kysttrafikk, forklarer han.