«Norskstøttet fond skal styrke rettsstat, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»

Det skriver Regjeringen på sine hjemmesider.

– Sivilsamfunnsorganisasjoner gir uerstattelige bidrag til demokratiske samfunn. Det er i Norges interesse å bidra til gode vilkår for organisasjoner som jobber med rettsstat, demokrati og menneskerettigheter i Europa, uttaler utenriksminister Espen Barth Eide. 

Det nye sivilsamfunnsfondet har en ramme på litt over 300 millioner euro og er rettet mot organisasjoner i 15 EU-land. Norge står for cirka 97 prosent av finansieringen.

Fondet har flere prioriterte områder, inkludert menneskerettigheter, bekjempelse av diskriminering, demokratiutvikling, likestilling, miljøvern, klimaarbeid og overgangen til en grønnere økonomi, skriver Regjeringen.

– Norge er tjent med at Europa forblir et kontinent med et mangfold av organisasjoner som jobber for å ivareta og styrke sentrale verdier, sier utenriksminister Espen Barth Eide.  

Han mener «sivilsamfunnet er under økende press i Europa».

– Sammen med Island og Liechtenstein skal Norge støtte organisasjoner som jobber for menneskerettigheter, rettsstat og demokrati i Europa, sier Barth Eide i pressemeldingen.

Sivilsamfunnsfondet er en del av EØS-midlene. Ti prosent av EØS-midlene i inneværende periode er satt av til sivilsamfunnsfondet, opplyser Regjeringen.

Det totalte bidraget fra Norge i perioden 2021-28 er altså på omlag 30 milliarder kroner.

Gjennom EØS-midlene bidrar de tre EØS/EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein til «å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa,» kan vi lese.

Fakta om EØS-midlene

Sivilsamfunnsfondet inngår som en del av EØS-midlene, som er Norges bidrag til å redusere økonomiske og sosiale ulikheter i Europa. EØS-midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og de landene som mottar midlene.

I perioden 2021–2028 (med utbetalinger mulig fram til 2031) skal Norge, sammen med Island og Liechtenstein, bidra med totalt 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Norges andel utgjør omtrent 97 prosent av dette beløpet.

Støtteberettigede land i denne perioden inkluderer Bulgaria, Estland, Hellas, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn.

Av totalen er 183 millioner euro spesielt avsatt til tiltak i mottakerlandene for å håndtere konsekvensene av Russlands krig i Ukraina.

De tre hovedprioriteringene for EØS-midlene er:

• Grønn omstilling
• Demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter
• Sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet

Kilde: Regjeringen.no