Tidligere statsråd Ola Borten Moe og direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, mener Norge står ved et veiskille.
Samtidig som energibehovet øker, mener de at kjernekraft er den eneste realistiske veien videre. Men de hevder politikken henger langt etter utviklingen – og at Norge nå risikerer å komme sent i gang med en teknologi som kan gi stabil kraft til lav pris i flere generasjoner.
I en samtale hos Ole Asbjørn Ness går de gjennom både motstanden, økonomien, teknologien og politikernes nøling.
«Kjernekraft gir 70 år med strøm til 25 øre»
Hesthammer opplever ofte at kjernekraft avvises med begrunnelsen om at det er dyrt og tar lang tid. Han mener begge deler er feil.
– Kjernekraftverk er dyre å bygge, men når de er nedbetalt etter 30 år, leverer de strøm til rundt 25 øre i 70 år etterpå. Hvem er det som er uinteressert i strøm til 25 øre i 70 år?
Han reagerer spesielt på at prisargumentet brukes mot kjernekraft samtidig som det satses på teknologi, som havvind, med langt høyere kostnader.
– Vi skal drukne landet i energi
Borten Moe mener norsk energipolitikk har kjørt seg fast i en idé om at noe skal utelukkes og noe annet favoriseres. Han mener Norge må tilbake til et enkelt prinsipp: mest mulig kraftproduksjon.
– Sagt litt som amerikanerne: Vi er for alt som gir elektroner inn i nettet. Så lenge det ikke slipper ut himla mye CO₂, kjør på.
Han mener landet må ha en offensiv strategi.
– Du burde ha drukna landet i energi. Det er det vi skal gjøre.
Partienes nøling – og et fireårsperspektiv
Hesthammer har vært på Stortinget og møtt flere partier. Han beskriver et politisk landskap der få tenker langsiktig.
– Av og til føler jeg at mange har et fireårsperspektiv på det de skal gjøre. Derfor skal alt haste så enormt. Kjernekraft kan ikke komme på veldig kort tid, men det betyr ikke at vi ikke skal begynne.
Han opplever derimot KrF som unntaket.
– De sier at de har et evighetsperspektiv. De tenker i generasjoner.
Når han blir spurt hvorfor Arbeiderpartiet og Høyre i så mange år har vært skeptiske, peker han på gamle forestillinger og historisk frykt.
– En hel generasjon har vokst opp med redsel for atom. Du må ta med Tsjernobyl og det vi holdt på med på 80-tallet. Jeg tror alt det er i endring.
– NVE tar feil
Begge er kritiske til NVEs beregninger av kostnadene ved kjernekraft. Hesthammer mener analysene bygger på uriktige forutsetninger.
– NVE har tatt levetiden altfor kort. De bygger på vestlige prototypekraftverk som er kjempedyre og antar at de blir framtidas kostnad. Det er ingen læring.
Han reagerer også på at NVE bare ser på utbyggers «break-even»-kostnader (LCOE), uten å vurdere verdien av stabil kraftproduksjon.
– Hvis man ikke skjønner at systemkostnadene er en del av bildet, er vi på ville veier. Det er forskjell på én kWh fra væravhengig kraft og én kWh fra noe som leverer stabilt 24/7.
Borten Moe er enig:
– All den tid man ikke nødvendigvis tenker at det er staten som skal betale, så er det ikke så forbanna interessant hva NVE mener LCOE er. Det er dem som skal betale, som skal mene noe om det.
Økonomien: Industriavtaler, varmeleveranse og delvis offgrid
Hesthammer beskriver hvordan Norsk Kjernekraft planlegger å sikre lønnsomhet uten å dumpe kraft til spotpris.
– Vi kan ikke basere oss på å dumpe strøm på nettet. Da hadde jeg mistet jobben for lenge siden.
Han peker på tre konkrete kilder til prosjektøkonomi:
- Avtaler med betalingsvillig industri
– Det kan være datasentre, stålindustri eller prosessindustri. - Utnyttelse av varme
– Varme kan brukes direkte i industri eller til fiskeoppdrett. - Delvis offgrid for å slippe nettleie
– Det kan gi betydelige gevinster.
Kompetansemiljø og rammeverk: «Ikke et argument for å ligge på latsida»
Borten Moe mener at selv om det tar tid å bygge opp regelverk og fagmiljø, er det ingen grunn til å vente.
– Uansett hva man mener om hvor lang tid det tar eller hvor dyrt det er, er det uansett ikke et argument for å ligge på latsida.
Han viser til at Norge tidligere var i front med Halden-reaktoren og IFEs kompetansemiljø, og at gjenoppbyggingen har begynt.
– Vi trenger å bygge kompetanse. Det var riktig å få på plass litt kjernefysikk og kjernekjemi. God søking. Mest populære studie på Universitetet i Oslo.
Han understreker behovet for å starte nå for å ha muligheter senere.
– Jo lengre tid det tar, jo lengre tid tar det før du har en opsjon.
Jobbsnakk og reaktordrift
Det blir også humor i samtalen, når Borten Moe spør hvem han må ringe for å bli reaktorsjef.
Hesthammer svarer uten å nøle:
– Den sitter på andre siden av bordet ditt. Du har vært plattformsjef på Draugen, så kan du bli sjef for det første kjernekraftverket i Norge.
Han mener erfaringen er direkte overførbar.
– Det du trenger, er noen som skjønner helse, miljø og sikkerhet og hvordan du drifter avanserte installasjoner. Det er andre som skal kunne det som skjer i reaktoren.
«Vi må slutte å trenere noe som kan bidra positivt»
Til slutt oppsummerer Hesthammer hvorfor debatten må endre seg.
– Slutt å trenere noe som kan bidra positivt på sikt. Få på plass myndighetsapparat, fagmiljø og rammeverk så fort som mulig.
Borten Moe støtter dette fullt ut.
– Samfunnet burde ha satt i gang denne jobben så fort som mulig.
Begge mener Norge står overfor en historisk mulighet, og at kjernekraften bare venter på politisk vilje.