Dette innlegget sto først på skribentens Facebook-side og er gjengitt med Jarle Aabøs tillatelse.

Gjennom tv-programmer i statlige regi i hele 50 år er nordmenn blitt «hjernevasket» til «å gi». Og givergleden er helligere enn gullkalven i Sinai.

Nåde den som kritiserer samrøre mellom presse, stat og politisk styrte søkkrike frivillige organisasjoner. Siden 1974 har NRK samlet inn 12,6 milliarder kroner målt i dagens pengeverdi.

Samtidig holder de frivillige organisasjonen på med propaganda-tigging i stor stil. Visste du at de fem største organisasjonene samtidig mens det tigges har 12,5 milliarder kroner stående på bok?

Dette mens nøden er stor og folk sulter ihjel.

Man kan jo lure på når den norske givergleden rakner? Neppe med det første, siden fjorårets TV-aksjon ga ny rekord på 415 millioner kroner til Barnekreftforeningens 17,4 årsverk der lederen tjener over en million kroner.

Jeg skal først ta dere med til noen nyhetsartikler jeg skrev i Dagens Næringsliv på nittitallet. I forbindelse med en større sak om «spillautomatene som hadde blitt borte», dukket det opp noe mer som også var svært alvorlig.

En av Norges største organisasjoner fikk til stadighet millioner fra UD for å gjennomføre de utroligste prosjekter.

I alle regnskapene over pengebruken som organisasjonen sendte UD var det alltid en post som het «trykkeriutgifter». Dette handlet om store beløp.

Det som ble skjulte for UD i regnskapene var at på alle trykkerikjøpene ble det gitt store rabatter. Disse rabattene samlet trykkeriet først opp på egen konto, for deretter å utbetale pengene til organisasjonen en gang i året. Alt bak UDs rygg.

En regelrett svindel med skattebetalernes penger, og midlene som skulle gå til edle formål ble puttet rett i egen lomme og førte til at organisasjonen kunne bruke de til hva som helst. Julebord og andre festligheter for eksempel.

Man skulle tro at en slik avsløring førte til at Økokrim rykket ut og de ansvarlige ble dømt til lange fengselsstraffer, men nei. Man skulle også tro at UD trykket på den store alarmknappen, men nei. Bedrageriet ble feid under teppet. Husker godt jeg spurte en sentral aktør om hvorfor?

– Ingen er interessert i at denne saken får noen konsekvenser, fordi det kan gå ut over nordmenns giverglede. For hvem gir penger til korrupte organisasjoner som gjennomfører kriminelle handlinger for å skaffe seg frie penger for å kunne leve et liv i sus og dus?

Fra den gamle bestemor i Gudbrandsdalen til statsministeren i Inkognitogata 18 i Oslo er Norge dopet på tanken om at vi skal gi, og alltid mer enn forventet.

Dette gjelder innenfor de fleste områder. Bistand, det grønne skifte og energi. Disse tre høyprofilerte områdene er egentlig blitt en storindustri som skaper svært lite for folk flest, mens pengene fosser ut i strie strømmer.

At den gjengse nordmann helt frivillig er med i dette spillet er noe underlig.