I en betydelig omlegging av Storbritannias økonomiske prioriteringer annonserte statsminister Keir Starmer tirsdag en plan om å øke forsvarsutgiftene til 2,5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2027, med et langsiktig mål om å nå 3 %. Økningen skal finansieres gjennom en reduksjon av bistandsbudsjettet fra dagens 0,5 % til 0,3 % av BNP.
Starmer begrunner beslutningen med behovet for å styrke nasjonal sikkerhet i en tid preget av global ustabilitet.
Statsministeren peker på Russland som en direkte trussel «i våre farvann, i vårt luftrom og på våre gater» og understreker at nasjonal forsvarsevne må være en førsteprioritet, ifølge The Guardian.
Fokus på egen nasjons interesser og sikkerhet
Starmer mener Storbritannia må «ta ansvar for egen sikkerhet» og ikke basere seg på andre lands vilje til å forsvare britiske interesser, ifølge The Times.
Flere analytikere og sikkerhetseksperter støtter regjeringens avgjørelse. Økte forsvarsbudsjetter er en trend blant flere vestlige land, inkludert Tyskland og USA, som svar på den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa og verden for øvrig.
kunngjøringen kommer i forkant av Starmers planlagte møte med USAs president Donald Trump i Washington. Samtalene forventes å fokusere på sikkerhet og forsvar, spesielt i lys av den pågående konflikten i Ukraina og Russlands rolle i regionen.
Starmer fremhever også betydningen av å styrke samarbeidet med både USA og europeiske allierte gjennom NATO, og understreker at Storbritannia ikke trenger å velge mellom disse partnerskapene.
Opposisjonsleder Kemi Badenoch fra det konservative partiet uttrykker støtte til økningen, men stiller spørsmål ved om 2,5 % innen 2027 er tilstrekkelig.
Les også: – Jeg er lei av sentrumfedrenes stadige innvendinger mens vi mister landet vårt
Omprioriteringen fra subsidiering til sikkerhet har utløst sterke reaksjoner fra bistandslobbyen
– Dette er et slag mot Storbritannias stolte rykte som en global humanitær leder, sier David Miliband, tidligere utenriksminister og nå leder for International Rescue Committee, ifølge Reuters.
– For å tilfredsstille Trump kutter han bistanden til det laveste nivået i løpet av en generasjon. Dette er en skammens dag for Storbritannia, uttaler Nick Dearden, direktør for kampanjegruppen Global Justice Now, ifølge Reuters.
UNICEF advarer om at kuttene «utvilsomt vil sette liv i fare», mens Oxfam anklager Starmer for å gi etter for «populistisk press».
Til tross for kritikken fastholder regjeringen å sette britiske interesser først, og understreker at økte forsvarsutgifter er nødvendige for å møte nye sikkerhetstrusler og opprettholde internasjonale allianser.
Starmer erkjenner at beslutningen om å redusere bistanden er «svært vanskelig og smertefull», men anser den som nødvendig for å sikre nasjonens sikkerhet.
Les også: USA og Ukraina enige om mineralavtale
Utviklingen kommer kort tid etter at USA under president Donald Trump har redusert sitt eget bistandsbudsjett, noe som ytterligere forsterker bekymringene blant internasjonale hjelpeorganisasjoner, ifølge The Guardian.
Mens noen støtter regjeringens fokus på nasjonal sikkerhet, frykter kritikere at reduserte bistandsmidler vil ha alvorlige konsekvenser for sårbare befolkninger globalt og svekke Storbritannias posisjon som en humanitær leder.