Kommunene forbereder seg på å bosette 15 400 flyktninger i 2025, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det er 400 plasser færre enn behovet, melder IMDi i en pressemelding.

I november 2024 ba IMDi norske kommuner om å forberede seg på bosetting av hele 18 900 flyktninger i løpet av 2025. Etter nye beregninger er behovet nå nedjustert til 15 800, og kommunene har så langt svart at de er klare for å ta imot 15 400 personer – noe som innebærer at det fortsatt er et gap mellom anmodning og faktisk kapasitet.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna erkjenner at det fortsatt er stort press på bosettingskapasiteten, til tross for færre ankomster enn tidligere år. Hun peker på at krigen i Ukraina har ført til rekordhøye bosettingstall siden 2022.

Ukrainere utgjør en massiv majoritet

– Det kommer færre flyktninger til Norge nå enn de siste årene, men det er fortsatt et stort behov for å bosette. Slik situasjonen er nå, trenger vi alle plassene som er vedtatt i 2025, sier Brenna i en pressemelding.

Av de 15 800 som skal bosettes neste år, utgjør ukrainere med kollektiv beskyttelse 13 100 personer, noe som gjør denne gruppen til den klart største.

– Siden 2022 har vi bosatt et historisk høyt antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina og jeg vil takke norske kommuner som stiller opp. Språk og opplæring i det norske samfunnet er avgjørende for god integrering. Det siste året har andelen ukrainere i jobb doblet seg, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna videre.

Det er uklart hvor mange av de 13 100 ukrainerne som skal bosettes i 2025 som er menn i tjenestedyktig alder, men tidligere statistikk antyder at rundt 20–25 prosent kan være voksne menn over 18 år.

Ukraina har forbudt de fleste menn mellom 18 og 60 år å forlate landet under krigen, men det finnes unntak – blant annet for fedre til tre eller flere barn, personer med helseproblemer, studenter i utlandet, og enkelte med spesielle tillatelser.

Det er derfor usikkert i hvilken grad utreisen til disse mennene har skjedd i samsvar med ukrainsk lov. Norge har uansett et selvstendig ansvar for å vurdere asylsøknader og beskyttelsesstatus etter egne og internasjonale regler, uavhengig av utreisebestemmelser i hjemlandet.

Siden krigen i Ukraina startet i 2022, har Norge tatt imot totalt 91 129 ukrainske flyktninger som har søkt kollektiv beskyttelse, hvorav 89 363 har fått innvilget opphold. Per mars 2025 har 80 020 fortsatt gyldig beskyttelse i landet.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det bosatt totalt 73 200 bosatte ukrainere i Norge i løpet av tre år, som betyr at Ukrainere nå utgjør omtrent 1,3 % av Norges befolkning.

Les også: Så stor andel av Norges innsatte er utlendinger

Fortsatt betydelige utfordringer

IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn mener det er en positiv respons fra kommunene, og sier mange har imøtekommet direktoratets anmodning.

– Vi ser at viljen er stor til å bosette og integrere flyktninger. Mange kommuner har fulgt vår anmodning. Noen få vil ta imot flere, mens andre har vedtatt færre. Dette skal vi få til sammen, ved å fortsette vårt gode samarbeid, sier hun i pressemeldingen.

Likevel understreker Rieber-Mohn at utfordringene er betydelige.

Press på offentlige tjenester og mangel på egnede boliger skaper vanskeligheter, og spesielt enkelte kommuner melder om at de ikke klarer å møte behovet.

– Noen mangler boliger, mens andre opplever et press på kommunale tjenester som barnehage, skole og helsetilbud, uttaler IMDi-direktør Rieber-Mohn.

Les også: – Berøringsangst for innvandringens kostnader

Flere ensigle mindreårige

En gruppe som nå får økt oppmerksomhet, er barn som ankommer Norge uten foreldre. Antallet enslige mindreårige øker, men samtidig har kommunene vedtatt å ta imot færre enn hva IMDi ønsker.

– Å leve lenge i en uavklart situasjon skaper økt utrygghet og usikkerhet. Dette er en sårbar gruppe. De trenger rask bosetting i kommunene for å integreres, under stabile forhold, sier Rieber-Mohn.

IMDi fordeler antall flyktninger kommunene blir anmodet om å bosette i samarbeid med KS og fylkeskommunene. Kommunene mottar økonomisk kompensasjon i form av skattefinansiert integreringstilskudd, samt ekstra støtte til bosetting av enslige mindreårige og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Det justerte behovet for bosetting i 2025 er basert på en kombinasjon av forventede asylankomster, antall personer som får innvilget opphold, og antallet overføringsflyktninger vedtatt av Stortinget.

Les også: – Støre skjønner ikke disse problemene, og han bryr seg ikke

Store kostnader på skattebetaleren

Ifølge statsbudsjettet for 2024 er integreringstilskuddet per flyktning ca. 1,15 millioner kroner over fem år, samt omtrent 250 000 kroner per flyktning til norskopplæring og samfunnskunnskap. Videre kommer et tillegg på 800 000 kroner for hver enslig mindreårig.

Bosettingen av 15 400 flyktninger i 2025 vil dermed koste skattebetalerne minst 7,5 milliarder kroner det første året, ifølge iNyheters konservative beregninger.

Disse tilskuddene dekker imidlertid kun en begrenset del av de totale kostnadene. Når NAV-ytelser, helsetjenester, utdanning, politi, rettsvesen, infrastruktur og øvrige offentlige utgifter inkluderes, vil den totale summen bli langt høyere.

Til tross for nedjusteringen fra 18 900 til 15 800, gir tallene et tydelig signal: Presset på kommunene vil vedvare – og det samme gjelder behovet for nye boliger og økte offentlige tjenester.