Høyre-partiet Vlaams Belang med oppslutning på rundt 30 % har uavhengighet for Flanderen som hovedsak.

Belgiere går til valgurnene den 9. juni for å velge sine medlemmer til Europaparlamentet. Samtidig er de nasjonale og regionale valgene i Belgia av stor betydning. De foregår samme dag.

I Flandern forventes det en sterk oppslutning for det ytre høyre partiet Vlaams Belang, som ledes av Tom van Grieken og har uavhengighet som ett av sine hovedmål. Meningsmålingene peker mot en støtte på nær 30 prosent.

Grieken ønsker å danne en koalisjon med Ny flamsk allianse (N-Va), som ligger an til rundt 20 prosent oppslutning. De ledes av Antwerpens ordfører Bart de Wever. Tidligere har de hatt som prinsipp at de ikke samarbeider med nasjonalistiske og populistiske partier.

Dette har ført til at mange velgere har gått over til Griekens parti. For de 7 millioner flamlenderne er nå den viktigste saken å stoppe den omfattende innvandringen. Grieken (VB) foreslår derfor svært radikale tiltak, skriver nettsiden rp.pl

Det pågår en opphetet debatt i N-Va om de skal danne en koalisjon med et ytre høyreparti etter valget, eller risikere ytterligere marginalisering. Land som Østerrike, Italia, Sverige og Finland har alle ytre høyrepartier involvert i regjeringsmakten.

Hvert år kommer det 150 000 flere mennesker til Belgia enn som flytter ut. De har allerede 13 millioner innbyggere og er blant de tettest befolkede landene i verden. I tillegg til ukrainere kommer de fleste utlendingene fra Marokko, Tyrkia, India og Afghanistan, noe som skaper integreringsproblemer.

Flamsk suverenitet er et økende fenomen i Belgia, der Flandern domineres av høyresiden og ytre høyre, mens Vallonia domineres av venstresiden og den radikale venstresiden. Dette gjør det svært vanskelig å danne en nasjonal regjering etter valget, noe som tidligere har ført til rekordlange forhandlinger. I 2010 satte Belgia verdensrekorden (541 dager) for hvor lang tid det tok å danne en ny regjering. Den nåværende regjeringen er også svak, og består av 7 partier ledet av Alexandre de Croo. Det er uvisst om en ny regjering i det hele tatt vil la seg etablere.

Hvis han klarer å danne en regjering, vil noe av det første være å proklamere flamsk suverenitet, der provinslovene går foran nasjonale lover. Med denne makten vil Flandern starte forhandlinger med Vallonia om deling av landet. Den flamske EU-parlamentarikeren Gerolf Annemans har skrevet en bok som beskriver hvordan dette kan gjøres på en smidig måte.

Fremtiden til Brussel er et av de viktigste spørsmålene i prosessen med å bygge en uavhengig stat. Regionen er selvstendig i Belgia, men omringet av Flandern. Van Grieken sier han er villig til å gi Brussel mer selvstyre, men det er neppe nok til å overbevise dem om å bli med i den nye staten. Et bedre alternativ er derfor å bygge et senter som styres direkte av unionen.