Barn som får ADHD-diagnose tidlig i barndommen, har større sannsynlighet for å lykkes i skolen enn dem som får diagnosen senere. Det viser en ny finsk studie publisert i Jama Psychiatry, omtalt av Videnskab.dk og Utdanningsnytt.

Forskerne har fulgt rundt 580.000 unge i Finland fram til de fylte 20 år. Studien viser at barn som fikk tidlig diagnose, hadde høyere karaktergjennomsnitt som 16-åringer, større sannsynlighet for å fullføre videregående skole og lavere risiko for frafall.

Store forskjeller

Ifølge forskerne kan tidligere støtte og tilrettelegging i skolen være en viktig forklaring på forskjellene.

– Å få diagnosen er ofte en inngang til behandling og støtteordninger som kan bidra til å forbedre barnas resultater i skolen, sier Lotta Volotinen ved University of Helsinki til Videnskab.dk.

Studien viser også at risikoen for å stå utenfor utdanning som 20-åring øker betydelig ved sen diagnose. For gutter økte risikoen fra 9 prosent ved tidlig diagnose til 30 prosent ved sen diagnose.

Mener tidlig diagnostisering er nøkkelen

Professor Per Hove Thomsen ved Aarhus Universitet mener barn som oppdages sent ofte allerede har opplevd både faglige og sosiale problemer.

– Man skal ikke vente på at barnet får en diagnose for å gi riktig støtte, sier Thomsen til nettstedet.

Han mener lærere, helsesykepleiere og andre fagpersoner må bli bedre til å oppdage tidlige tegn på ADHD, slik at tiltak kan settes inn før utfordringene blir større.

Samtidig er det et problem at for mange barn diagnotiseres med ADHD, noe Helsedirektoratet advarte mot tidligere i år. De understreker at målet er å unngå både over- og underdiagnostisering, og peker på at variasjoner i barns utvikling ikke alltid skyldes ADHD. Samtidig åpner de for å se på hvordan eksisterende ressurser kan brukes bedre.