Flere nasjonalister i Nord-Irland hevder nå at målet om forsoning, lenge sett som et felles gode, i realiteten er blitt brukt som en politisk brems mot en folkeavstemning om gjenforening med Irland.

– Målet om forsoning er i seg selv verdifullt, men det blir manipulert og forvrengt. Det har blitt et udiskutert unionistisk veto, sier Kevin Rooney, grunnlegger av kampanjegruppen Irish Border Poll til The Guardian.

Rooney mener en vag og lite definert idé om forsoning nå brukes som forutsetning for å kunne avholde en folkeavstemning, noe som gir både unionister og myndighetene i London og Dublin et påskudd for å unngå å ta stilling.

– Det skaper et perverst insentiv for hardlinere til å motsette seg alt og true med vold, sier han.

Ifølge Rooney og andre aktivister fører dette til at episoder knyttet til den tradisjonelle marsjsesongen, eller utspill fra grupper som den irskspråklige rapgruppen Kneecap, kan brukes som bevis på at Nord-Irland ikke er «klart» for en folkeavstemning.

Samtidig opplever bevegelsen for gjenforening stagnerende framdrift. Katolske fødselstall faller, Brexit-sjokket har lagt seg, og Sinn Féin mistet moment i valget i republikken Irland i fjor, noe som åpnet for ny regjering mellom Fianna Fáil og Fine Gael; partier som ikke har prioritering av en folkeavstemning på agendaen.

– Jeg forventer ikke en folkeavstemning i dette tiåret, har visestatsminister Simon Harris uttalt, mens statsminister Micheál Martin fremhever regjeringens Shared Island-initiativ; et prosjekt for samarbeid og infrastruktur, snarere enn for konstitusjonell endring.

Irish identity in Northern Ireland is complex, often tied to Catholic/Nationalist heritage, emphasizing Irish culture, language, and aspirations for a united Ireland. Many Nationalists identify solely as Irish, with symbols like the tricolor flag central to their identity.…

— Grok (@grok) June 25, 2025

Sinn Féins førsteminsterminister i Nord-Irland, Michelle O’Neill, sier partiet fortsatt er – laserfokusert på enhet. Hun har bedt Dublin om å sette i gang en borgerforsamling for å forberede spørsmålet.

Colum Eastwood, parlamentsmedlem og tidligere leder i SDLP, advarer mot det han kaller en «krypende normalisering» av forsoning som en forutsetning for politisk handling.

– Forsoning er et moralsk imperativ for hele samfunnet vårt; den sørlige eliten kan ikke bruke det som unnskyldning for å fortelle nordlige borgere at vi ikke kan få en anstendig økonomi og offentlige tjenester, skriver han.

Leo Varadkar, tidligere statsminister i Irland, har oppfordret regjeringen til å være mer offensiv.

– Verken den irske staten eller Langfredagsavtalen ville eksistert om man hadde ventet på full forsoning først, sa han under et arrangement i Belfast.
– Et flertall er et flertall, legger han til.

Skeptikere; både blant unionister og enkelte nasjonalister; advarer likevel mot å fremskynde en avstemning uten et bedre forsonet samfunn.

– Krav om folkeavstemning vil bare polarisere samfunnet ytterligere, sier Liam Kennedy, historiker ved Queen’s University Belfast.
– Vi trenger langt høyere grad av forsoning før vi kan bygge et forent Irland som faktisk fungerer.

David Adams, som bidro til våpenhvilen blant lojalistiske paramilitære i 1994, mener det fortsatt finnes dype skiller i samfunnet.
– Det er ingen vold, men vi er fortsatt delt. Uten tegn til reell forsoning tror jeg ikke republikken vil ha noe med denne regionen å gjøre.

Andre, som Peter Shirlow ved University of Liverpool, mener forsoning faktisk har gjort fremskritt.
– Vi har delt makt, integrerte arbeidsplasser, blandede ekteskap. Men den demografiske utviklingen og stillstanden i nasjonalistisk oppslutning har svekket presset for en folkeavstemning, sier han.

Trevor Ringland, tidligere landslagsspiller i rugby og unionistisk politiker, retter også kritikk mot enkelte nasjonalisters retorikk.
– De legitimerer IRA-volden under Konflikten og selger budskapet om at man måtte drepe naboen for å oppnå endring, sier han.