Medvedev med advarsel til land som huser NATO-baser: – Ingen beskyttelse

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 26. juni 2026 | 02:15

Russlands tidligere president og nåværende nestleder i Russlands sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, kommer med en ny advarsel til land som lar vestlige land etablere militærbaser på eget territorium. Han hevder slike baser øker spenningen og kan gjøre vertslandene til en del av en væpnet konflikt.

Under en tale på St. Petersburg International Legal Forum hevdet Medvedev at vestlige militærbaser bidrar til økt internasjonal spenning og kan gjøre vertsland til legitime mål i en konflikt.

– La oss være ærlige. De provoserer direkte fram internasjonale og regionale spenninger, sa Medvedev.

Han tok til orde for å utvikle internasjonale juridiske mekanismer som kan bidra til å avvikle det han omtaler som Vestens system med militær tilstedeværelse i andre land.

Mener vertsland kan regnes som angripere

Medvedev hevdet at land som åpner territoriet sitt for vestlige militærbaser, må være klar over hvilke konsekvenser det kan få.

– Å stille sitt territorium til disposisjon for at andre land skal kunne begå angrepshandlinger, passer inn i definisjonen av aggresjon slik den er beskrevet i FNs resolusjon 3314, sa han.

Han viste også til den siste konflikten i Midtøsten og hevdet at utenlandske militærbaser ikke gir vertslandene noen reell beskyttelse.

– Den siste erfaringen viser at slike baser praktisk talt ikke gir noen beskyttelse til landet de ligger i, sa Medvedev.

Anklager Vesten for å bryte FN-pakten

Den tidligere russiske presidenten hevdet videre at eksistensen av utenlandske militærbaser strider mot FN-paktens forbud mot trusler om eller bruk av makt.

Han anklaget samtidig vestlige land for gjennom flere tiår å ha brukt begreper som «humanitære intervensjoner», «ansvar for å beskytte» og «begrenset suverenitet» for å legitimere det han mener er brudd på folkeretten.

– Disse konseptene har blitt brukt for å legalisere direkte brudd på prinsippene og normene i FN-pakten, sa Medvedev.

Kraftig angrep på IMF og Verdensbanken

Medvedev rettet også skarp kritikk mot Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Han beskrev institusjonene som redskaper for «nykolonial utpressing» og hevdet at utviklingsland lokkes inn i en gjeldsspiral gjennom lån med strenge krav om økonomiske reformer.

– Landene ender opp avhengige av andre stater, tvinges til å ta opp nye lån, og skylden legges kynisk på offeret, sa han.

Gikk også til angrep på teknologigiganter

Mot slutten av talen rettet Medvedev skytset mot de største vestlige teknologiselskapene.

Han hevdet at globale digitale plattformer ofte handler etter instrukser fra vestlige etterretningstjenester, begrenser distribusjonen av utenlandske digitale produkter og «kansellerer» innhold fra andre land.

– Denne tilnærmingen skaper misnøye selv i den vestlige verden, men det er ingenting de kan gjøre med det, sa Medvedev.

Talen ble holdt under St. Petersburg International Legal Forum og kommer samtidig som spenningen mellom Russland og NATO fortsatt er høy, med økt militær aktivitet og utplassering av styrker flere steder i Europa.

Fakta: FNs resolusjon 3314

FNs generalforsamlings resolusjon 3314 ble vedtatt 14. desember 1974 og inneholder en definisjon av aggresjon mellom stater.

Resolusjonen definerer aggresjon som bruk av væpnet makt fra én stat mot en annen stats suverenitet, territorielle integritet eller politiske uavhengighet.

Blant handlingene som kan regnes som aggresjon, nevnes invasjon, bombardement, blokade, angrep på militære styrker – og at en stat lar sitt territorium bli brukt av en annen stat til å begå en aggresjonshandling.

Resolusjonen er ikke i seg selv en dom, men er ment å gi FNs sikkerhetsråd veiledning når rådet skal vurdere om en aggresjonshandling har funnet sted.

Kilder: FNs digitale bibliotek, UN Audiovisual Library of International Law og University of Minnesota Human Rights Library.

mest lest