Forfatter og tidligere Ap-statsråd Anne Holt (66) er ute og moraliserer mot der hun mener er innvandringsfiendtlige nordmenn igjen. Denne gang er det drapet på muslimske og etiopisk-fødte Tamima Nibras Juhar (34) som har fått Holt til å ta til tastaturet.
Innlegget hennes på Facebook er også plukket opp av VG, som har publisert det som meningsinnlegg.
«Tamima Nibras Juhar ble drept på jobb, i et omsorgsyrke. Hun var innvandrer til Norge, og etter å ha blitt offer for det som ser ut til å være en rasistisk, høyreekstremt motivert forbrytelse, omsluttes minnet hennes av kjærlighet og respekt,» starter iolt.
«Ordfører og politi, kommentatorer og journalister, vanlige folk som meg og deg, vi får alle vantro og empati i stemmen når vi snakker om det helt utålelige tapet av et altfor ungt liv. Det hadde vært fint om Tamima Nibras Juhar hadde fått høre dette før hun døde. Det hadde vært fint om alle dette landets Tamimaer hadde sluppet å være gjenstand for gjentatt og ustanselig nedsnakk av «innvandrere»,» skriver Holt.
Hun lister opp:
«Om alle barnevernsarbeiderne, taxisjåførene, bilmekanikerne, helsearbeiderne, akademikerne, husmødrene, rørleggerne, elektrikerne, lærerne, restaurantarbeiderne som ikke er født her, eller har foreldre som ikke er det … jeg vet ikke, men det hadde vært så fint om de av og til fikk høre hvor viktige de var. Mens de levde, mener jeg.»
«At de kunne slippe å høre at de er del av et «feilslått kulturelt eksperiment». At de kunne slippe å være forklaringen på at «forskjellsnorge» øker. At de kunne få en pause fra å tilhøre en «gruppe» som egentlig ikke hører til her.»
Holt beklager seg over den nye erkjennelsen over innvandringens negative følger. Hun ønsker seg tilbake til berøringsangsten. Da mediene ikke skrev noe negativt og alle kunne fortsette å leve i naiv tro på at alle ville bli som nordmenn og at det ville bli harmoni
«Jeg skulle så inderlig ønske akkurat dette: at vi ikke hadde kommet til en periode i historien der troen på at vi kan være forskjellige og like gode på én og samme gang er «naivt», og der det er blitt stuerent å benekte eksistensen av den rasismen og den diskrimineringen folk som Tamima Nibras Juhar forteller om at de blir utsatt for,» skriver Holt.
Holt, som har stått fram som lesbisk, knytter seg selv til innvandrernes utenforskap. Også Holt har kjent på dette, hevder hun:
«Jeg kjente ikke Tamima Nibras Juhar, men jeg kjenner til hvordan det er å tilhøre en gruppe mennesker som egentlig aldri blir fullt ut akseptert, aldri helt godtatt.»
Holt er ikke fornøyd med Norge. Det burde vært annerledes, mer raust enn det allerede er:
«Jeg kjente ikke Tamima Nibras Juhar, en smilende, norsk kvinne med røtter i en annen verdensdel, men jeg skulle så inderlig ønske at hun hadde levd i et litt annet Norge.»
Holt håper drapet, som ble utført av en annen innvandrer, 18 år gamle Djordje Vilms, burde få nordmenn til å skamme seg, mener Holt:
«Og at hun, hvor hun enn måtte være nå, føler at folk i alle fall nå bøyer hodet ved tanken på hvordan hun døde.»
Anne Holt avslutter med et hjertesukk. Hun er «gammel og desillusjonert». Nordmenn blir ikke bedre.
«Og hadde jeg ikke vært så gammel og desillusjonert, ville jeg vel håpet at noe godt kunne komme ut av dette. Men det gjør det ikke. Det gjør det dessverre aldri. Men jeg sier det her, uten at det nytter, det er visstnok både dumt og naivt, men jeg sier det likevel: Jeg er glad og takknemlig for at vi har så mange Tamimaer i dette landet. De er nødvendige. Dere hører til.»
Slik avslutter Holt sin beklagelsn over sine landsmenn. Hun har fått stor støtte av sine følgere på Facebook. Innlegget har over 1700 delinger så langt.