«I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?»
Det er spørsmålet som stilles av SSB-forskeren John K. Dagsvik og pensjonert sivilingeniør Sigmund H. Moen i en rapport utgitt av SSB 25. september.
Og konklusjonen deres strider mot det som er «konsensus» slik det presenteres av norske medier, Meteorologisk institutt og andre der det slås fast at temperaturen har steget 1.1 grader siden førindustriell tid og at det i hovedsak skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser.
De skriver i konklusjonen etter å ha studert tilgjengelige værdata fra lang tid tilbake at «hypotesen om at temperaturprosessen varierer tilfeldig rundt et konstant nivå (stasjonaritet) ikke blir forkastet.»
Videre: «Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene.»
Merk dette. De sier altså: Effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene er ikke sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene.
Selve rapporten (diskusjonspaperet) er skrevet på engelsk, men SSB har kommet med et sammendrag på norsk.
Når det gjelder spørsmålet de stiller opp til diskusjon: «I hvilken grad endrer temperaturnivået seg på grunn av klimagassutslipp?» fortsetter hypotesen på følgende måte:
«Et sentralt spørsmål er om denne utviklingen er en del av en syklus som er analog til tidligere temperaturvariasjoner, eller om en systematisk endring av temperaturnivået har funnet sted i løpet av denne perioden, som et resultat av menneskeskapte utslipp av CO2. Selv om temperaturene i de senere årene skulle vise seg å avvike systematisk fra variasjonene i tidligere tider, er det likevel en komplisert utfordring å tallfeste hvor mye av denne endringen som skyldes utslipp av CO2.»
Formålet med artikkelen, skriver de, «er å drøfte dette spørsmålet nærmere, nemlig om det kan sies å være bevist om deler av temperaturøkningen i løpet av de siste 200 år skyldes utslipp av klimagasser.»
I artikkelen beskriver de først hvilke data som er tilgjengelige for analyse av variasjonene i klimatiske forhold.
Dernest diskuteres mulige kilder til temperaturvariasjon i kapittel 3. «Her har skydannelse, strømninger i havene samt havenes kapasitet til å lagre CO2 vesentlig betydning. Nyere forsking tyder på at variasjoner i solas magnetiske felt har stor betydning for langsiktige svingninger i solaktiviteten. Ifølge teori og rekonstruerte temperaturdata påvirkes klima av sykliske variasjonene i jordbanen, jordaksen samt planetbanene til Jupiter, Saturn, Neptun og Uranus,» skriver de.
I kapittel 4 gis det en oversikt over sentrale egenskaper til de globale klimamodellene basert på eksisterende litteratur. I kapittel 5 diskuteres statistiske tester av de globale klimamodellene.
Her finner forskerne oppsiktesvekkende funn hvis vi sammenlikner med såkalt «konsensus».
Modellene «viser at det er manglende konsistens mellom variasjonene i temperaturprediksjonene fra de globale klimamodellene og variasjonene i de konstruerte globale temperatureriene. Med andre ord sår disse resultatene tvil om klimamodellene er i stand til å skille mellom naturlige temperaturvariasjoner versus variasjoner som skyldes menneskeskapte CO2 i løpet av de siste 150 år,»
Dette er intet mindre en oppsiktsvekkende når det kommer fra «selveste» SSB.
De referere til tidligere forskning fra Dagsvik mfl. (2020) og bruker «en statistisk analyse av observerte tidsserier av temperaturdata fra ulike deler av jordkloden».
«Mens Dagsvik mfl. (2020) ikke hadde temperaturdata for de seneste årene, benytter vi temperaturserier i denne artikkelen som er ajourførte inntil 2021. Vi finner, i likhet med Dagsvik mfl. (2020), at hypotesen om at temperaturprosessen varierer tilfeldig rundt et konstant nivå (stasjonaritet) ikke blir forkastet. Dette kan tyde på at effekten av CO2 utslipp de siste 200 årene ikke er sterk nok til å forårsake systematiske endringer i temperatursvingningene.»
Ettersom iNyheter kan tolke dette, sier denne SSB-rapportern faktisk at det ikke er vitenskapelig holdepunkt for å slå fast at CO2-utslipp har spilt en rolle i det man har sett av temperaturøkninger etter den industrielle revolusjon.
I den engelske introduksjonen skriver de at det har blitt observert en temperaturstigning de siste 400 år og at de som skjedde før for 250 år siden ikke kan tilskrives menneskekapt CO2.
De peker videre på istidene, samt på variasjoner mellom istidene. Blant annet viser iskjerner fra Grønland at det for ca 4000 år siden var ca. 1 grad varmere enn i perioden 2001-10. Det var også en varmeperiode fra 4.000-8.000 år siden, som heller ikke kan forklares med CO2.
Isteden peker de på variasjoner i den mengden energi jorden mottar fra solen gjennom sykluser som variarer over tusenvis av år gjennom endringer i bane og helning av jorden. Her nevnes Milanković-sykluser, som er regelmessige forandringer i jordens bane rundt solen og jordens rotasjonsakse, men også endringer i selve solens stråling.
Solen har 11-års sykluser, men også sykluser på 350-400 år skriver de. De referer forskere som forventer at disse syklusene alt annet like kan innebærer at vi går inn i en periode der temperaturen synker 1 grad fra 2030-tallet og noen tiår frem.
Kommentar
Konklusjonene i denne SSB-rapporten er absolutt som å «banne i klimakirken» så langt iNyheter kan se. Det blir interessant å se hvordan de etablerte mediene vil forholde seg til dette. Blir rapporten ignorert, eller kommer det et massivt angrep på innholdet og et samtidig karakterdrap på artikkelforfatterne og et krav til ledelsen i SSB om at «noe må gjøres»?
Det blir interessant å følge med på.