Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig behandlet kvinner og menn ulikt, også blant forfattere som ble etterforsket for landssvik. Det mener sosiolog og førsteamanuensis Pål Csaszni Halvorsen, som har undersøkt hvordan forfattere ble behandlet etter okkupasjonen.

Halvorsen har forsket på 38 forfattere som ble etterforsket. Bare tre av dem var kvinner: Marie Hamsun, Eli Quisling Nordvik og Cally Monrad.

Færre kvinner ble etterforsket

Han peker samtidig på at flere kvinnelige forfattere som kunne ha blitt etterforsket, ikke ble det. Blant eksemplene nevner han Gudrun Holter, Nanna Schwengaard og Mita Hartmann. Siden disse ikke ble etterforsket, kan det ifølge Halvorsen heller ikke fastslås sikkert om de var medlemmer av Nasjonal Samling.

– Det er mange forfattere som kunne ha vært tiltalt basert på handlingene deres under krigen, men som ikke ble etterforsket. Flere av disse er kvinner, sier han til NTB.

Han mener det er nærliggende å spørre om kjønn var en av årsakene til at enkelte kvinner unngikk etterforskning. En mulig forklaring er at kvinner i større grad ble betraktet som koner eller familiemedlemmer, fremfor som selvstendige aktører.

Fikk lavere straffer

Halvorsen viser også til at de tre kvinnelige forfatterne som faktisk ble tiltalt og dømt, fikk lavere straffer enn menn for handlinger han beskriver som sammenlignbare.

– At de var ofre for påvirkning fra mennene i familien og ikke kunne påta seg skyld og ansvar for sine egne handlinger, utdyper han.

Han viser til dokumenter fra oppgjøret som etter hans vurdering inneholder formuleringer som tyder på en tydelig kjønnet forståelse av kvinnenes ansvar. Eli Quisling Nordvik skal blant annet ha blitt fremstilt som påvirket av fetteren sin.

Halvorsen understreker at han først og fremst undersøker hvordan forfatterne forholdt seg til okkupasjonen og hvordan krigen påvirket det norske litteraturfeltet. Han tar ikke stilling til forfatternes litterære kvalitet.