Forfatter er no-platformet fordi han utfordrer «det tradisjonelle, nasjonal-heroiske narrativet» om andre verdenskrig.
Eystein Halle har skrevet bok om en av de største tragediene i norsk okkupasjonshistorie. Selv er man mest overrasket over å ha blitt no-platformet av Norsk Luftfartsmuseum.
Halle bor i Oslo og er 56 år gammel. Han har studert historie, religionshistorie og engelsk og har tidligere vært litteraturkritiker i Bokavisen.
Halle har også skrevet en rekke kronikker opp gjennom årene, og en engasjert i mange foreninger.
Men dette er hans debutbok, «Bomber over Oslo».
iNyheter har lest boken. Det publiseres snart en anmeldelse.
Det er et imponerende stykke arbeid over mer enn 350 sider der temaet er det britiske flyangrepet på Gestapo-hovedkvarteret i Victoria terrasse nyttårsaften 1944.
– Gratulerer med ny bok. Hva fikk deg til å fatte interesse for dette temaet?
– Dels handler det om jeg så et potensiale for en virkelig god bok i dette stoffet, og dels at det var noen spørsmålstegn som ventet på å bli rettet ut her, sier Halle
– Hvilke spørsmålstegn var det?
– Angrepet på Victoria terrasse ble utført etter ønske fra Hjemmefronten og Milorg, og var en av de største katastrofene i Oslos historie, og vår okkupasjonshistorie generelt.
Han sier det var to ting han ville ha svar på: Hvor nødvendig var det egentlig å bombe dette målet, og hvorfor ble så mange sivile drept i akkurat dette angrepet, som ble utført av en liten håndfull fly?
– I ettertid har to forestillinger festnet seg: dels at angrepet var nødvendig, fordi Gestapo angivelig var i ferd med å knuse motstandsledelsen. Dels at de store sivile tapene var en ren ulykkeshendelse, som ingen kunne noe for.
Halle er kritisk til måten angrepet ble utført på.
– I boken viser jeg at ingen ledende motstandsfolk opplevde noen spesielt stor trussel fra Gestapo i det aktuelle tidsrommet, og at de sivile tapene skyldtes at angrepet var planlagt slik at det skulle komme helt overraskende.
Halle sier dette ble gjort for å drepe flest mulig Gestapo-folk, uten at de rakk å søke dekning. Men dermed ble også de mange sivile i området fratatt enhver beskyttelse. Dette var en forutsigbar katastrofe, mener Halle.
– Mange vil si at slike ting er noe man må regne med i krig?
– Det er et svært dårlig argument. At krigen mot nazismen var rettferdig og nødvendig, betyr ikke at alt som ble gjort innenfor rammene av den krigen var berettiget.
Halle peker på at det fra norsk side var en selvsagt prioritet å unngå unødvendige krigshandlinger og tap av liv og eiendom på norsk jord. Han viser også i boken hvordan den norske overkommandoen i London, som formidlet angrepsønsket til britene, tidligere hadde protestert mot alliert bombing av langt viktigere mål enn Victoria terrasse.
– De involverte nordmennene burde ha vært i stand til å stille spørsmålet om forholdsmessighet, om hvorvidt de sannsynlige omkostningene ved et slikt angrep sto i forhold til det som kunne oppnås, sier han.
– Har du møtt mange negative reaksjoner på boken?
– Ja, definitivt. Det er tydelig at det tradisjonelle, nasjonal-heroiske narrativet om de gode mot de onde fortsatt står sterkt i norsk historieskrivning om krigen, sier Halle oppgitt
Halle forteller at han i tur og orden samarbeidet med Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke.
– De var veldig begeistret for boken, og hadde ingen egentlige innvendinger mot innholdet. Men de ville fjerne kritikken mot Hjemmefronten og historieskrivningen, slik jeg forsto det uten noen annen grunn enn at de fryktet at noen kunne føle seg krenket.
Halle mener disse to av de største forlagene i landet burde ha «stått opp for det frie ord».
– I stedet satt de der og pirket på setninger eller enkeltord som de trodde noen kunne ta seg nær av. Jeg er helt sjokkert over det krenkelsestyranniet som eksisterer innenfor forlagsbransjen. Heldigvis fant jeg en forlegger som hadde ryggrad nok til å utgi boken, sier Halle.
– Kan de ha vært redde for salget? Dette høres ut som en bok for spesielt interesserte?
– De fleste bøker er for spesielt interesserte. Den eneste boken jeg kan komme på som var for absolutt alle, var den gamle telefonkatalogen. Og Cappelen Damm kom så langt med boken at de klarte å få bokhandlerne til å forhåndsbestille den i 500 eksemplarer. For øvrig mener jeg at dette er en bok som burde interessere flere enn det typiske krigsbok-segmentet. Boken handler i stor grad om det menneskelige dramaet, og om sivile i krig. Det er jo et tema som ikke akkurat har blitt mindre aktuelt i det siste, for å si det sånn.
– Hvordan har responsen vært etter utgivelsen?
– Boklanseringen var svært vellykket, og det har vært stor interesse for dette på sosiale medier, forteller Halle.
Men i fagmiljøene er det annerledes. Halle opplever at faghistorikerne har møtt boken med «tordnende taushet».
– Det virker nesten som om de er redde for å ta en debatt om dette. Jeg var invitert til å holde foredrag på konferansen Fly & Bok, som blir arrangert av Norsk Luftfartsmuseum. Tre dager etter lanseringen ble jeg rett og slett no-platformet, og fikk beskjed om at invitasjonen var trukket tilbake. Det var ingen annen begrunnelse enn at de fryktet kontroverser rundt boken, sier Halle oppgitt.
– Vil du gå videre med nye bokprosjekter?
– Det er mulig, uten at jeg kan si noe konkret om det nå. Jeg liker det jeg kaller fortellinger fra historiens vrangside, fortellinger som går litt på tvers av de store, etablerte narrativene. Historien om hvordan norsk motstandsbevegelse sto bak en av de største katastrofene i norsk okkupasjonshistorie er nettopp et eksempel på dette. Kanskje finner jeg et nytt tema å skrive om. Vi får se.
iNyheter har kontaktet Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørge og Norsk Luftfartsmuseum og forelagt dem kritikken som fremkommer i intervjuet med tilbud om samtidig imøtegåelse. Ingen av dem ønsker å kommentere påstandene som fremmes av Eystein Halle.