Så mange som over tre av ti norske ungdommer oppgir at de har hatt opplevelser som ligner på psykose, som hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

Det viser en ny studie fra Universitetet i Oslo, basert på data fra den omfattende Mor, far og barn-undersøkelsen. Studien bygger på spørreskjemaer fra nesten 20 000 ungdommer og gir et bredt bilde av psykisk helse i ungdomsårene.

Psykose på et spekter

Psykose er en tilstand der en persons oppfatning av virkeligheten er betydelig forstyrret. Det kan innebære hallusinasjoner, som å høre eller se ting andre ikke oppfatter, og vrangforestillinger, der man er fast overbevist om forestillinger som ikke har rot i virkeligheten.

Forskerne understreker at psykose ikke er et enten–eller-fenomen, men kan variere i både styrke og varighet, fra forbigående opplevelser til alvorlige, kliniske psykiske lidelser.

Funnene viser at slike opplevelser er langt vanligere enn tidligere antatt.

– Dette er en overraskende stor andel av ungdommene, sier forsker Viktoria Birkenæs ved Senter for presisjonspsykiatri i en pressemelding fra UiO.

Studien viser at bare et mindretall av ungdommene senere utvikler en alvorlig psykoselidelse.

– Psykoseopplevelser kan befinne seg på en skala og variere i type og styrke, forklarer Birkenæs.

Les også: Ungdom frykter vold og digitale krenkelser (+)

Ingen tydelige kjønnsforskjeller

Forskerne peker på at psykosenære opplevelser ikke er begrenset til ungdom. Studier viser at opptil én av ti personer i befolkningen kan oppleve hallusinasjoner eller andre symptomer som ligner på psykose i løpet av livet. Ifølge forskerne understreker dette at slike opplevelser i mange tilfeller inngår i et bredere spekter av menneskelig erfaring, og ikke nødvendigvis er tegn på alvorlig psykisk sykdom.

Forskerne fant ingen store forskjeller mellom gutter og jenter, og heller ingen tydelige endringer før og etter koronapandemien. Derimot rapporterte ungdommene langt flere slike opplevelser enn foreldregenerasjonen.

Ifølge forskerne kan dette henge sammen med større åpenhet om psykisk helse blant unge i dag, samt endrede livsvilkår i et mer digitalt samfunn.

Studien viser at psykosenære opplevelser ofte oppstår i perioder med økt belastning. Stress, sterke følelsesmessige påkjenninger, lite søvn og bruk av rusmidler trekkes frem som vanlige utløsende faktorer. For de fleste er opplevelsene kortvarige og går over av seg selv, men forskerne understreker at vedvarende eller belastende symptomer bør tas på alvor og følges opp.

Dataene i studien kommer fra Mor, far og barn-undersøkelsen, som drives av Folkehelseinstituttet og regnes som en av verdens største helseundersøkelser.

Forskerne mener funnene er viktige både for framtidig forskning og for helsepersonell som jobber med barn og unge, fordi de gir et mer nyansert bilde av hva som er normalt – og hva som er grunn til bekymring – i ungdommers psykiske helse.