Økte kostnader, som oljepris og strøm er blant argumentene dagligvarekjedene og leverandørene bruker som argumentene for prishopp på dagligvarer fra 1. februar.
– Jeg frykter at det blir et urimelig prishopp. Og det skyldes at gassprisen i dag er nede på en tredel av det det var i september. Og gassprisene har veldig mye innflytelse på gjødsel. Gjødsel har igjen innflytelse på kornprisene, sier seniorrådgiver Ivar Pettersen i Alo-analyse til E24.
Han tror produsenter og butikkjeder kan ha lagt listen på et for høyt nivå.
– Så jeg frykter at de satt med et annet kostnadsbilde når de begynte å tenke på prisveksten, enn det som er det reelle i dag, sier Pettersen.
Pettersen tror aktørene forsvarer noe av prishoppet med at de ikke fikk dekket inn alle strømutgiftene i fjor.
Orkla ønsker ikke å kommentere prisutviklingen.
– Men det er flere faktorer som gjør at kostnadene øker på en rekke områder, sier konserndirektør for kommunikasjon, Håkon Mageli til VG.
I en rapport fra desember, viser at prisene økte mer i butikk enn hos produsent, ifølge E24.
Les også: Mener dagligvarehandelen bør tape penger
Men Pettersen mener at butikkene ikke trenger å øke mer i prosent enn leverandørene gjør, for å få fortjeneste.
Et eksempel som forklarer:
- Leverandøren øker prisen på tannkrem fra 10 til 11 kroner. Det er en 10 prosent økning.
- Hvis butikkprisen var 20 kroner, og de øker med 10 prosent, sitter de med en økning på 2 kroner.
- Med moms som de må betale, har de igjen 1,7 kroner. Altså 60 øre mer enn leverandøren.
– Hvis de skal forsvare at prisene går opp mer i prosent til forbruker enn leverandør, påstår de ikke bare økte kostnader, men relativt mer kostnader enn industrien, forklarer Pettersen.
Dyster melding fra matbransjen: – Kjøttprisene må kraftig opp