En ny rapport fra Folkehelseinstituttet finner ingen klare holdepunkter for at svak stråling fra mobiltelefoner, trådløse nettverk og 5G gir negative helseeffekter.

Rapporten bekrefter FHIs forrige gjennomgang av forskningen på dette feltet fra 2012.

– Siden 2012 har trådløs teknologi utviklet seg mye, og brukes i langt flere sammenhenger. I tillegg er ny teknologi, som 5G, innført. Det var derfor behov for en ny, norsk kunnskapsoppsummering, skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding om rapporten.

Det er etter en gjennomgang av mer enn ti års internasjonal forskning at FHI konkluderer med at dagens grenseverdier gir tilstrekkelig beskyttelse.

Rapporten ser på helseeffekter av radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF), altså den typen stråling som brukes i mobiltelefoni, WiFi og 5G. Rapporten er en såkalt paraplyoversikt – en systematisk gjennomgang av andre systematiske oversikter – og gir et samlet bilde av forskningsstatusen på feltet.

«Hovedfunnet i denne rapporten er at det ikke er påvist noen klare effekter av eksponering for RF-EMF under grenseverdiene når det gjelder risiko for svulster, reproduksjon og utvikling, hjernefunksjon eller andre fysiologiske funksjoner, eller selvrapporterte symptomer», skriver FHI i rapportens hovedbudskap.

Gjennomgang av over ti års forskning

Rapporten bygger på systematiske oversikter publisert i perioden 2012 til 2025 og omfatter studier av både mennesker, forsøksdyr og celler. Totalt har FHI vurdert 21 systematiske oversikter av høy eller middels kvalitet, i tillegg til 12 oversikter av lavere kvalitet som brukes til sammenligning og for å belyse mekanistiske spørsmål.

Til sammen ble 237 ulike helseutfall vurdert. For 36 av disse hadde forskerne høy tillit til effektestimatene, mens tilliten for resten varierte fra moderat til svært lav.

«Vi fant ingen statistisk signifikant økt risiko for noen utfall der vi samtidig hadde høy tillit til effektberegningen», heter det i sammendraget.

Ingen dokumentert kreftrisiko

Spørsmålet om mobilbruk og kreftrisiko har lenge vært omstridt. Ifølge FHI gir rapporten ingen støtte til at mobiltelefoner øker risikoen for kreft hos mennesker.

«RF-EMF-eksponering fra mobiltelefon øker sannsynligvis ikke risikoen for de svulstformene som vanligvis er mistenkt for å ha sammenheng med RF, inkludert gliomer, vestibulære schwannomer, meningeomer, hjernesvulster hos barn, hypofyse- og spyttkjertelsvulster», skriver instituttet.

Også miljøeksponering fra basestasjoner og antenner er vurdert.

«Miljøeksponering fra antenner og andre sendere medfører sannsynligvis ingen risiko for leukemi hos barn», slås det fast.

Når det gjelder dyreforsøk, viser enkelte studier avvik, men FHI understreker at den absolutte risikoen er liten og at funnene ikke kan brukes til å beregne kreftrisiko hos mennesker.

«Begge oversiktene var samstemmige i at funnene i dyrestudier var utilstrekkelige for å beregne kreftrisiko for mennesker», heter det.

Fertilitet og graviditet: stor usikkerhet, men ingen klare funn

Rapporten vurderer også mulig sammenheng mellom RF-EMF og fertilitet, graviditet og utviklingsforstyrrelser. Her er kunnskapsgrunnlaget svakere, men heller ikke her finner FHI klare tegn til helseskade.

«Epidemiologiske studier av fertilitet påviste ingen klare sammenhenger mellom RF-EMF-eksponering og reproduksjons- og utviklingsforstyrrelser hos kvinner eller menn», skriver instituttet, samtidig som det understrekes at tilliten til disse funnene er svært lav.

Dyrestudier viser enkelte avvik ved høy eksponering, men også her trekkes det et tydelig skille mellom nivåer som kan gi varmeeffekt og nivåer som er relevante for vanlig bruk.

«Eksponering under det som gir dokumenterte varmeeffekter, gir sannsynligvis liten eller ingen forskjell i risiko», konkluderer FHI.

Ingen påviste effekter på hjernefunksjon og symptomer

Et annet sentralt tema er om stråling kan påvirke hjernefunksjon, konsentrasjon eller føre til symptomer som hodepine og søvnproblemer. Ifølge rapporten gir forskningen ingen støtte for dette.

«RF-EMF-eksponering medfører ingen endret risiko for kognitive effekter i eksperimentelle studier», heter det, basert på gjennomgang av 76 kontrollerte studier.

Når det gjelder selvrapporterte symptomer, peker rapporten på et interessant mønster: Personers opplevelse av eksponering ser ut til å ha større betydning enn faktisk målt stråling.

«Egenvurdert eksponering påvirket deltakernes selvrapporterte symptomer, mens modellert eksponering ikke var assosiert med selvrapporterte symptomer», skriver FHI.

I blindede eksperimenter kunne verken personer som anså seg som el-overfølsomme eller kontrollpersoner skille mellom reell og simulert eksponering.

Ingen nye biologiske mekanismer

Et viktig spørsmål i debatten om stråling har vært om det finnes såkalte ikke-termiske effekter – altså biologiske virkninger som ikke skyldes oppvarming. Også her er konklusjonen klar.

«Det er heller ikke kommet fram ny kunnskap om mekanismer for helserelevante biologiske effekter av svak RF-EMF-eksponering bortsett fra oppvarming», slår rapporten fast.

FHI understreker at dagens grenseverdier nettopp er basert på å beskytte mot skadelig oppvarming av vev, og at den samlede forskningen ikke gir grunnlag for å endre dette.

Ingen grunn til å endre grenseverdier

I konklusjonen skriver Folkehelseinstituttet at rapporten ikke gir grunnlag for verken strengere reguleringer eller særskilte tiltak for å redusere eksponeringen i befolkningen.

«Vi har gjennom dette arbeidet ikke funnet noe vitenskapelig grunnlag for å senke dagens grenseverdier, eller å gjennomføre spesielle tiltak for å redusere eksponeringen for elektromagnetiske felt i radiofrekvensområdet», heter det.

FHI påpeker samtidig at funnene er i tråd med vurderinger fra en rekke internasjonale helsemyndigheter.

«Den samlede evidens i dag tilsier at det er lite sannsynlig at RF-EMF har helseeffekter utover termiske mekanismer», konkluderer instituttet.