Finansminister Jens Stoltenberg lover å betale tilbake hundrevis av millioner kroner etter at regjeringen undervurderte effekten av en ny boligprismodell. Likevel kan mange boligeiere stå igjen med en kraftig skatteøkning, ifølge eksperter som har uttalt seg til Dagens Næringsliv.
Den nye modellen har ført til at staten i år tar inn rundt 550 millioner kroner mer i formuesskatt enn først anslått. Stoltenberg har varslet justeringer og understreker at staten samlet sett ikke skal hente inn mer skatt enn før omleggingen.
Eksperter advarer imidlertid om at løftet om å «gå i null» ikke betyr at alle boligeiere kommer bedre ut. Sjeføkonom Erling Røed Larsen i Swedbank peker overfor DN på at regjeringen har mange måter å justere skatten på – uten at det nødvendigvis hindrer at enkeltgrupper får en solid skatteregning.
Professor Are Oust ved NTNU sier til DN at økt bunnfradrag er det mest rettferdige grepet, men understreker at handlingsrommet er begrenset. Samtidig kan de nye boligverdiene også gi høyere eiendomsskatt i en rekke kommuner, noe som betyr at mange boligeiere fortsatt kan få regningen i posten – til tross for Stoltenbergs skatteretrett.
Dette er skattefloken Stoltenberg står i
- Regjeringen tar inn rundt 550 millioner kroner mer i boligrelatert formuesskatt enn planlagt
- Årsaken er en ny boligprismodell som har økt ligningsverdiene kraftig
- Stoltenberg lover at staten samlet sett skal «gå i null»
- Eksperter advarer om at mange likevel kan få kraftig økt skatt
- Mulige grep:
- Øke bunnfradraget
- Heve grensen for «boligtoppskatt»
- Endre skatterabatter
- Egen boligverdi-grense for Oslo
- Nye boligverdier kan også gi 300 millioner kroner høyere eiendomsskatt i kommunene
Kilde: Dagens Næringsliv
