Cecilie Lyngby (54) har vært en markant skikkelse i Oslos politiske landskap de siste årene. Hun ble valgt inn i Oslo bystyre i 2019 for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), senere kjent som Folkets Parti, hvor hun også fungerte som partileder.
Etter valget i 2023 trakk hun seg som leder og meldte overgang til Owe Ingemann Waltherzøes nystartede parti etter hans exit fra INP, nemlig Det norske industripartiet (nå kalt Partiet DNI), hvor hun nå er fylkesleder i Oslo.
Lyngby er frustrert over det hun opplever som et politisk system som motarbeider nye partier og stemmer.
– Systemet er rett og slett rigget for å holde nye krefter ute. Selv om mange velgere ønsker endring, er det de samme gamle politikerne som inngår kompromisser og maktavtaler etter valgene. De har sittet i systemet i 20–30 år, de kjenner spillet og hverandre, og de sørger for å bevare status quo, sier hun i et intervju med iNyheter.
– Du peker på at det bygges flertall mer for posisjonens skyld enn for politikkens skyld. Kan du utdype?
– Når partier inngår forhandlinger etter valg, viskes forskjellene ut. Det handler om å få makt, ikke om å stå på de sakene man lovet velgerne. Derfor ser vi at folk mister tilliten til politikken og at valgdeltakelsen synker.
Lyngby mener at denne praksisen fører til en politisk kultur hvor strategisk posisjonering trumfer prinsippfasthet, noe som igjen skaper avstand mellom politikere og velgere.
– Hva mener du må til for å få en reell politisk fornyelse?
– Det er ikke nok å få nye forhandlinger eller små justeringer. Hele den politiske kulturen må fornyes. Vi trenger plass til nye mennesker, ideer og partier som tør å stå for noe. Ærlighet og prinsipper må komme før strategisk posisjonering., sier hun
– Du har selv forsøkt å samle små partier. Hvorfor tror du det er så vanskelig?
– Fordi systemet motarbeider det, og fordi mediedekningen av små partier er nærmest fraværende. Uten synlighet er det ekstremt krevende å bryte gjennom lydmuren.
Hun påpeker at selv når små partier tar opp saker som engasjerer mange, blir de ofte oversett av media, noe som gjør det vanskelig å nå ut til velgerne.
– I andre land, som Sverige, Nederland og Italia, har småpartier slått gjennom. Hvorfor er det vanskeligere i Norge?
– Første gang et nytt lite parti slo gjennom etter bare få år som nasjonalt parti var med oss i Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Mediene kalte oss konsekvent “bompengepartiet”, selv om vi hadde et bredt partiprogram. Det var faktisk lettere å få forsider som aktivist enn som partileder og leder av helse- og sosialutvalget i Oslo, sier Lyngby oppgitt.
Hun mener de traff en nerve med bompengemotstand, mens andre viktige saker de jobbet for ikke kom frem på grunn av stemplingen som «ensaksparti».
Lyngby forteller at hun har snakket med mange småpartiledere gjennom alle årene. Små uenigheter om lederroller, pengestøtte og posisjoner gjør samling vanskelig. Men hun mener de kunne passert sperregrensen hvis de hadde samlet seg.
– I Sverige virker det som mediene dekker flere partier, mens her må du ha egen søyle i målingene for å bli tatt seriøst. Det skaper en ond sirkel. Mediene har stor makt over hva som får fokus før et valg.
– Er det ikke også småpartienes ansvar å bygge støtte nedenfra? Hvorfor lykkes de ikke bedre?
– Jo, absolutt. Jeg har jobbet med det i åtte år. Men da regjeringen strammet inn reglene for å stille til valg, ble det enda vanskeligere for små partier som FNB (folkets parti som ble navnet) og Liberalistene.
Liberalistene har for øvrig vedtatt å legge seg ned på grunn av endringene i valgloven (red. anm).
For å bygge en sterk grasrotbevegelse trengs det også penger, og de små har få midler, slår Lyngby fast.
– Mange småpartier har slitt med interne konflikter. Har ikke det skadet troverdigheten?
– Jo, helt klart. Konflikter handler ofte om makt og posisjoner. Etter min mening burde politikken stå i sentrum, men mange har egne agendaer. Min motivasjon har hele veien vært å få til reelle endringer, hevder Lyngby.
– Hvordan jobber Partiet DNI for å bygge tillit og nå ut til velgerne?
– Vi står på hver dag over hele Norge med stands, debattinnlegg, sosiale medier og medlemsmøter. Alle fylkesledere prater daglig sammen og alle skal bli lyttet til i partiet DNI. Her er det en samlet gjeng hvor alle har samme mål, endring i dagens politikk. Vi skal ikke fokusere på maktkamper, men kamper om politiske saker. De som er viktige og de som kan skape endringer, sier hun.
Partiet DNI har en Facebook-gruppe med over 50 000 medlemmer, og de er aktive på TikTok, Instagram, Snapchat og noe på X, forteller partiets fylkesleder i Oslo.
Målet er at flest mulig kjenner navnet partiet DNI innen valgdagen.
– De store mediene har vi ennå ikke fått skikkelig gjennomslag hos, men vi jobber på, sier hun.
– Du sier at “hele den politiske kulturen må endres”. Hvordan konkret?
– Etter valg bør det partiet som får flest stemmer også få styre, ikke miste makten i forhandlingsspill, slik som i Oslo i 2019. Der vant Høyre, men Arbeiderpartiet, MDG og SV forhandlet seg til flertall og byrådsmakt. FNB (folkets parti) ble det femte største partiet i Oslo, men fikk bare et halvt verv, mens Sp, med én representant, fikk et helt. Det føltes helt feil.
I Partiet DNI har de vedtatt å jobbe for en maksgrense på tre perioder (12 år) for folkevalgte, hensikten skal være «å få flere nye stemmer inn i politikken og unngå kameraderi.»
– Britt Fossum og jeg var de første som gikk over til partiet DNI fra Folkets parti (Fnb) og nå står hele folkets parti innunder partiet DNI. Så dette er jo en god start, avslutter Lyngby optimistisk.