Stadig flere ytre høyre-partier i Europa får kvinnelige ledere, men dette skjer samtidig som partiene har få kvinnelige velgere, medlemmer og folkevalgte.
Det er forskning.no som tar opp temaet.
Blant de mest kjente kvinnelige lederne på ytre høyre finner vi Giorgia Meloni i Italia, Marine Le Pen i Frankrike og Alice Weidel i Tyskland. Også i Norden har kvinner vært sentrale på det forskning.no omtaler som «høyrepopulistisk side», som Pia Kjærsgaard i Dansk Folkeparti og Siv Jensen og Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet.
– Det er ikke tilfeldig at så mange ytre høyre-partier ledes av kvinner, sier forsker Jana Birke Belschner til forskning.no.
Hun forklarer at mange av partiene er relativt unge og mindre etablerte, noe som åpner for at kvinner lettere kan nå toppen.
– I nyere partier, som mange høyrepopulistiske, er det ofte mulig å gjøre karriere raskt, sier Ragnhild Louise Muriaas, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Ifølge Belschner kan kvinnelige ledere også være en bevisst strategi.
– Når et parti oppfattes som for radikalt, kan en kvinnelig leder bidra til å myke opp partiets image og appellere til kvinnelige velgere, sier hun.
Forskerne peker på at kvinnelige ledere som Le Pen og Meloni ofte fremstilles som «nasjonens mødre», noe som styrker deres legitimitet i nasjonalistiske partier.
– Se på Marine Le Pen. Hun er blitt presentert som «nasjonens datter» og som en naturlig arvtaker etter sin far, Jean-Marie Le Pen, sier Muriaas.
Et annet trekk er fremveksten av skeive personer i ytre høyre-partier, slik som Alice Weidel fra AfD.
– Det finnes skeive i ytre høyre, selv om de er færre enn i andre partier, påpeker Belschner.
Fenomenet omtales som «homonasjonalisme», der LHBT-rettigheter brukes som retorisk verktøy for å fremme nasjonalistisk politikk.
Medieforsker Kristin Skare Orgeret peker på at lignende mekanismer gjør seg gjeldende i det hun kaller «femonasjonalisme».
– Høyreekstreme partier bruker feministisk retorikk som del av en rasistisk og fremmedfiendtlig strategi, sier Orgeret.