(Dhimmier er betegnelsen på ikke-muslimer som lever under islamsk styre med begrensede rettigheter.)

Mona Walter, tidligere muslim fra Somalia og nå kristen konvertitt, advarer i et intervju med Samnytt om et stille ideologisk krig mot Sverige. Ifølge Walter (52) er det ikke lenger våpen som brukes, men demografi, sosial kontroll og infiltrasjon.

– Jeg har selv hørt imamer si: “Vi vinner gjennom kvinnens mage,” forteller Walter.

Walter kom til Sverige på midten av 1990-tallet. Der møtte hun, ifølge henne selv, en mer bokstavstro og aggressiv islam enn den hun kjente fra Mogadishu. Presset om å bære slør, unngå kristne og underkaste seg religiøse normer var sterkt allerede i mottaksboligene.

– Jeg fikk stryk hvis jeg ikke adlød. Det var ikke i Somalia – det var her i Sverige, sier hun.

Ved å lese Koranen på svensk begynte hun å stille spørsmål ved det hun hadde vokst opp med. Resultatet ble at hun forlot islam og konverterte til kristendommen, noe som førte til trusler, vold og et liv med skjulte personopplysninger.

– Islam handler ikke om indre tro, men om ytre kontroll, sier hun.

Walter mener at Vesten misforstår islamismens natur ved å betrakte den som et marginalt fenomen.

– Det pågår et langsomt krig mot Vesten. Ikke med sverd, men med strategi: befolkningsvekst, maktovertakelse i institusjoner, selvsensur.

Hun trekker paralleller til historiske hendelser som slaget ved Wien i 1683, og peker på at islamistiske miljøer aldri har glemt nederlagene, i motsetning til Vestens kollektive hukommelsestap.

Walter advarer mot en «mild kolonisering» hvor islamsk ideologi sprer seg gjennom samfunnets strukturer.

– Islamismen fungerer som et virus. Den overtar sunne samfunnsceller og får dem til å produsere flere virusceller.

Som eksempel viser hun til hvordan islamister har fått posisjoner i organisasjoner som jobber med barn, og hvordan pressgrupper ved universiteter har lykkes med å påvirke beslutninger i islamistisk retning.

– Det er ikke tilfeldigheter. Det er infiltrasjon.

Hun retter også skarp kritikk mot medienes stillhet, spesielt når kristne forfølges i land som Nigeria, og mot begrepet «islamofobi».

– Islamofobi brukes ikke for å beskytte muslimer, men for å beskytte islam mot kritikk.

Walter frykter at hvis utviklingen får fortsette, vil svenske borgere om 20 år leve som dhimmier – annenrangs borgere under islamsk dominans.

– Våre barn vil ikke forstå hva ytringsfrihet er. De vil spørre: “Kunne man virkelig si sånt før?”

Til dem som hevder at «de fleste muslimer er fredelige» har hun en klar utfordring:

– Hvor er de da? Hvorfor protesterer de ikke mot æresvold, kjønnsapartheid og antisemittisme? Det er ikke bare vårt ansvar – det er deres også.

Walter har vært en modig stemme. For ti år siden holdt hun folkemøter, blant annet i Rinkeby, der hun kritiserte islam-