Island er på vei inn i en ny EU-strid – og landets utenriksminister frykter at kampen om medlemskap kan utvikle seg til et islandsk «Brexit-øyeblikk».

Hun anklager motstandere for desinformasjon, KI og utenlandsk påvirkning – mens EU-kritikere peker på fiskeri, landbruk og nasjonal selvråderett.

Anklager om «Brexit-løgner»

Overfor The Guardian anklager islands utenriksminister Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir EU-motstandere for å bruke frykt, desinformasjon og retorikk hun mener minner om Nigel Farage og Brexit-kampanjen i Storbritannia.

Folkeavstemningen handler likevel ikke direkte om Island skal bli EU-medlem. Spørsmålet er om landet skal gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU. Dersom det blir en avtale, skal islendingene etter planen få stemme på nytt over selve medlemskapet.

Anklagene kommer samtidig fra en minister som selv ønsker EU-medlemskap. Dermed er konflikten også politisk ladet: EU-tilhengerne advarer mot fryktkampanjer, mens motstanderne mener skepsisen handler om reelle spørsmål om suverenitet og kontroll.

Motstanden mot EU på Island handler særlig om fiskeri.

Island er en fiskerinasjon, og kontrollen over egne fiskeressurser har lenge vært blant de viktigste argumentene mot EU-medlemskap. Også landbruk og suverenitet trekkes frem som sentrale bekymringer blant motstanderne, ifølge The Guardian.

For mange EU-skeptikere er spørsmålet enkelt: Hvor mye makt skal Island gi til Brussel over landets viktigste naturressurser?

Les også: Advarer om Europas kurs: – Folk føler seg fullstendig overkjørt (+)

Jevnt i målingene

Utfallet er langt fra gitt. En måling omtalt av The Guardian viser at 42 prosent støtter å gjenoppta forhandlingene, mens 39 prosent er imot.

Andre tall peker i motsatt retning. I en måling omtalt av islandske RÚV i april var 54 prosent av dem som tok stilling motstandere av EU-medlemskap, mens 46 prosent var for.

Det viser en splittet opinion – og forklarer hvorfor retorikken allerede er hard.

EU-tilhengerne argumenterer på sin side med at Island allerede er tett knyttet til Europa gjennom EØS og Schengen, men uten full stemmerett i EU-systemet. Motstanderne svarer at medlemskap ikke bare gir innflytelse, men også binder Island sterkere til EUs regelverk.

Dermed står islendingene foran en klassisk suverenitetsdebatt: Er det tryggest å få en plass ved bordet – eller å holde Brussel lengst mulig unna nasjonale beslutninger?

Regjeringen vil ha avstemningen 29. august. Fredag er siste frist for Alltinget til å stemme over forslaget, dersom tidsplanen skal holde.