Tidligere stortingsrepresentant Jan Bøhler mener norske medier er for restriktive med å identifisere sentrale personer i kriminelle gjenger og nettverk.

I et innlegg på Facebook kritiserer han det han mener er en skjevhet i pressens praksis: Kjendiser og offentlige personer navngis raskt når de mistenkes for lovbrudd, mens sentrale gjengledere ofte anonymiseres, selv etter tiltale og dom.

– Når det gjelder offentliggjøring av kriminelle voldsutøvere, er det en ting til vi bør snakke om. Norske medier er svært restriktive med å oppgi hvem selv de mest sentrale dømte gjenglederne er, skriver Bøhler.

Han mener mediene ofte skriver om hovedpersoner i gjengmiljøene uten å gi leserne informasjon som gjør det mulig å identifisere dem.

– De skriver gang på gang om hovedpersoner i gjengene, uten å nevne noe som identifiserer dem, skriver han.

Artikkelen fortsetter.

Mener offentligheten skjermes fra viktig informasjon

Bøhler viser til at mange av personene det er snakk om, ifølge ham har vært sentrale i alvorlig kriminalitet over lang tid. Likevel omtales de ofte bare med generelle betegnelser.

– Selv om de i årevis har stått bak grove voldshandlinger, utpressing og trusler, våpenhandel og skytinger, bestilte angrep og eksplosjoner, narkotika og torpedo virksomhet, er det veldig sjelden vi får vite hvem de er, skriver Bøhler.

Han reagerer på at mediene i slike saker ofte nøyer seg med beskrivelser som «kjent for politiet», «gjengleder», «tidligere straffedømt» eller «norsk statsborger», dersom personen har innvandrerbakgrunn.

Ifølge Bøhler gjelder dette også personer med sentrale roller i kjente kriminelle miljøer.

– Dette gjelder selv om personene er sentrale i viktige kriminelle gjenger og nettverk som Young Guns, Comanches (tidligere Satudarah), B-gjengen, Young Bloods, Mortensrud-gjengen, osv. De har gjennom mange år skapt mye utrygghet og skader på ofre, nærmiljø og hele samfunnet. Likevel blir deres identitet som regel vernet, selv etter at de er tiltalt og dømt.

Sammenligner med kjendis-saker

Bøhler mener praksisen står i kontrast til hvordan mediene behandler personer som allerede er kjent i offentligheten.

– Men hvis noen som er såkalt kjendis og offentlig kjent for annet enn kriminalitet, blir mistenkt eller siktet for noe, vil navn og bilde fort bli slått opp på førstesidene, skriver han.

Han påpeker at slike saker ofte kan dreie seg om forhold av langt lavere alvorlighetsgrad enn det sentrale gjengaktører er involvert i.

– Selv om det de kan ha gjort, dreier seg om forhold av langt mindre alvorlighetsgrad enn det gjenglederne driver med.

Bøhler mener derfor at pressen bør vurdere offentlighetens interesse annerledes i saker som gjelder sentrale personer i kriminelle nettverk.

– Jeg mener at hvem som har viktige og sentrale roller i kriminelle gjenger og nettverk, er av minst like stor offentlig interesse som at en kjendis har begått skattesvik eller andre ting – selv om deres handlinger heller ikke skal bagatelliseres.

Viser til Vær Varsom-plakaten

Bøhler skriver at mediene ofte viser til Vær Varsom-plakaten når de lar være å identifisere kriminelle gjengledere. Han viser særlig til punkt 4.7, der pressen oppfordres til å være varsom med bruk av navn og bilde.

Samtidig mener han at regelverket åpner for identifisering når det foreligger et klart informasjonsbehov.

– Det vises ofte til pressens Vær Varsom-plakat når det ikke offentliggjøres navn på kriminelle gjengledere. Der legges det i pkt 4.7 opp til å være svært varsomme og restriktive. Men det gis samtidig en åpning når det står at «identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov».

Bøhler mener dette vilkåret er oppfylt når det gjelder personer som over tid har hatt sentrale roller i gjengkriminalitet.

– Jeg mener samfunnet har god og berettiget grunn til å vite hvem som undergraver våre lover og regler ved å bygge seg opp som fryktede gjengledere.

– Vil få mindre mulighet til å fortsette

Ifølge Bøhler handler offentliggjøring ikke bare om publikums rett til å vite. Han mener også at identifisering kan redusere handlingsrommet til gjengledere.

– Hvis det blir kjent hvem de er, vil de få langt mindre mulighet til å fortsette virksomheten. De vil komme i offentlighetens søkelys, og oppleve at alvoret i det de har gjort, synker inn på en annen måte.

Han mener anonymisering kan gjøre det lettere for sentrale gjengaktører å fortsette å operere i det skjulte.

– De vil ikke kunne operere like fritt som før, og ha mindre rom for å farte rundt som en fare for omgivelsene.

Bøhler tror også offentlighet kan bidra til at enkelte velger å bryte med kriminaliteten.

– Jeg tror vissheten om at det er kjent hva de har holdt på med, også kan gi dem større grunn til å bryte ut av kriminaliteten.

Mener Norge gir folk en ny sjanse

Samtidig understreker Bøhler at han ikke argumenterer for at personer som har vært involvert i gjengkriminalitet, aldri skal kunne få en ny mulighet.

– Vi har stor evne til å tilgi og gi folk en ny sjanse her i landet. Det vil også gjelde kjente gjengledere om de bestemmer seg for å holde seg på matta.

Han mener tvert imot at offentlighet kan gjøre det lettere å velge en annen vei.

– Hvis de blir offentlige personer, vil valget av den gode vei bli enklere. Det har vi vist i de få tilfellene hvor en gjengleder har tatt et oppgjør med tidligere kriminalitet.

Bøhler avslutter med en tydelig kritikk av dagens pressepraksis.

– Men først må de forstå hvor alvorlig hele samfunnet og deres egne nærmiljøer ser på den skadelige virksomheten deres. Den utpregede anonymisering som norsk presse i dag driver med, bidrar ikke til dette.