Til tross for at det er 71 færre kommuner i Norge enn det var for åtte år siden, har det blitt 7600 flere kommunebyråkrater.

Det viser tall fra Kommunaldepartementet. P4 skrev om saken først.

Kommunereformen som ble innført av Solberg-regjeringen i 2016 hadde blant annet som mål å skape «større og mer robuste kommuner». Antall kommuner har siden den gang gått ned fra 428 til 357.

Det ser imidlertid ikke ut som at større kommuner umiddelbart gir mer effektive kommuner.

– Troen på at bare ting blir større, slik Høyre og Fremskrittspartiet sa, da blir det mindre byråkrater, det viser seg gang etter gang er feil. Så gjentar det seg igjen. Stordrift er ikke alltid mer effektivt. Det skaper mer avstand, og det blir ofte mer byråkrati, mer mellomledere, mer distanse, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til P4.

Les også: Sier opp jobben i SvD: – De etablerte mediene er ikke hva de en gang var

Høyres leder Erna Solberg påpeker overfor P4 at en del kommuner som slo seg sammen ga en garanti om at ingen skulle miste jobben.

Kommunaldepartementet skriver til radiokanalen at økningen i antall administrativt ansatte skyldes mest at ansatte totalt i kommunene har blitt flere, og påvirkes mindre av antall kommuner.

– Det har blitt flere innbyggere i kommunene, og særlig flere eldre og hjelpetrengende, da er det naturlig at kommunene ansetter flere for å yte omsorgstjenester. Når det er flere ansatte ute i tjenestene blir det også behov for flere til å utbetale lønn, sørge for HR-ressurser og holde IKT-systemer oppe.

Ved slutten av 2023 var det 433.299 avtalte årsverk norske kommuner. Ifølge Kommunaldepartementet jobber 13,6 prosent av disse i administrasjon.