En ny studie har sett på effekten av faktasjekking. Resultatet viser at troen på falske nyheter går ned, men samtidig øker også skepsisen til ekte nyheter.

Faktasjekking har blitt svært utbredt i vestlige land etter den amerikanske valgkampen i 2016. I Norge har vi fått et eget nettsted for faktasjekking: Faktisk.no, som ble etablert i 2017 og er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia.

Hensikten er å kaste lys på omfanget av falske nyheter og å avdekke uriktige påstander, i frykt for at uriktige påstander kan utgjøre betydelig skade på samfunnet. Falske nyheter og desinformasjon har i lang tid blitt brukt i krig, politikk og sosiale konflikter for å sverte motstandere, spre usannheter eller forvirre.

Nå har en internasjonal gruppe forskere sett på effekten av faktasjekking på folk og ulike strategier for å bekjempe falske nyheter. Totalt 6127 personer fra USA, Polen og Hongkong deltok i studien. Disse tre landene ble valgt fordi de er ulike både i kultur og politikk.

De som deltok i studien ble presentert med falske nyheter med faktasjekk. Etterpå ble de bedt om å vurdere nyheter som ikke var falske, og hvor mye de stolte på de legitime nyhetene. Deltagerne ble også spurt om hvor mye de stolte på media, forskere og myndighetene.

Forskerne bak studien har konkludert med at resultatene viser at tiltak mot desinformasjon har en pris. Det viser seg nemlig at selv om faktasjekk var effektivt mot falske nyheter, så økte det samtidig deltakernes skepsis til ekte nyheter.

Emma Hoes, en av forskerne bak studien, etterlyser nå en dypere overhaling av dagens tilnærminger til feilinformasjon. Hun og kollegene hennes mener vi bør utvikle mer nyanserte strategier.

– Veien videre er å gjøre publikum i bedre stand til å identifisere fakta med et kritisk blikk, uten å få dem til å avvise ellers pålitelig informasjon, sier hun.

Hoes frykter at dersom tilliten til legitime nyheter svekkes, så vil det bli et stort problem for demokratiet.

Det var Forskning.no som først omtalte saken i Norge.