Noen mener det allerede er nok sterke virkemidler og overdramatiseringer i norske medier om klimaet, men noen får ikke nok. Norske journalister bør bruke mer følelser og færre tall når de dekker klima, sier Emmy-vinner og klimajournalist, Agnes Walton til Journalisten.no.
– Man må ikke henge seg opp i tall, prognoser, rapporter og grafer. Det er ikke alltid det som treffer, sier Agnes Walton.
Norsk-britiske Walton er nyansatt i en prosjektstilling som fagmedarbeider hos Institutt for Journalistikk for å få i gang «klimasatsingen». Hun forteller at klimaperspektivet vil bli viktig for alle typer journalistikk fremover.
Institutt for journalistikk (IJ) presenterer seg selv som «norske mediers eget kompetansesenter» og holder til på Pressens hus i Oslo. IJ ble stiftet i 1975 av Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Walton har bakgrunn fra amerikanske Vice og New York Times, begge oppfattes som venstreorientert i amerikansk sammenheng.
Hun mener journalistene har en misjon. Da må man ta sterke virkemidler i bruk.
– Absolutt alt i samfunnet blir berørt, er berørt, eller kommer til å bli berørt av klimautfordringene og den krisen som vi befinner oss i, sier Walton når Journalisten møter henne på Pressens hus.
Walton forbereder nå kurs i regi av Institutt for journalistikk (IJ) på Pressens hus i oktober og november. Hun vil at norske journalister skal skrive mer om klimaendringene hun mener skjer i nårtid snarere enn om prognoser for fremtiden.
– Det å skrive i nåtid tror jeg har stor virkningskraft med tanke på å bli lest, og at folk kjenner seg igjen i det som står der. Og man må ikke henge seg opp i tall, prognoser, rapporter og grafer. Det er ikke alltid det som treffer.
Og nettopp å treffe folk og gjøre dem opprørt er nødvendig for å få til handling. Hun mener klimaendringene er merkbare nå, og det må journalistene utnytte.
– Mange sitter med en følelse av tap. Mennesker er knytta til miljøet fordi det er grunnlaget til minner fra barndom og lokalsamfunnet. Mange opplever at noe er blitt annerledes, og at noe er tapt, sier hun og mener «data og tall» og de store linjene er vanskelig å engasjere seg i,
Hun vil også at journalistene skal ha en «klimalinse» i alt de skriver om enten det er finans, helse eller lokalpolitikk.