Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Global oppvarming beskrives gjerne som en følge av økning av gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling. Varmestrålingen slipper ikke ut i verdensrommet før den har nådd en høyde med lite absorpsjon. En slik høyde har en temperatur på -18°C.

Solinnstrålingen som ikke reflekteres av skyer og is, varmer opp Jordens overflate som sender ut varmestråling. Da overflaten er varmere enn luften over, vil denne varmes opp og stige til værs. I en fuktig atmosfære vil luften kjølne med 6,5°C per kilometer.

Ved å tilføre atmosfæren gasser som absorberer varmestråling (IR) vil utstrålingen til verdensrommet skje fra et høyere nivå. Ettersom temperaturen synker med høyden, må det nye utstrålingsnivået varmes opp til -18°C for å gjenopprette likevekten med solinnstrålingen. Da vil også atmosfæren under bli varmere.

Høyde

-18°C                                                  Temperatur

En fordobling av CO2 i atmosfæren vil føre til en oppvarming på rundt 1°C. Dette er ikke mer enn små endringer i skylaget og variasjoner i havstrømmer gir, slik at klimasystemet fint kan utligne det. For at farlig global oppvarming skal inntreffe, må vanndampen ha en kraftig forsterkende effekt (positiv feedback). Den lille globale temperaturendringen som er beregnet, er basert på et gjennomsnitt. Nesten like mange målestasjoner vil vise nedkjøling som oppvarming (Lindzen). For å vise dramatikk, må temperaturskalaen blåses opp.

Temperaturen i tropene endres lite. Nesten hele temperaturendringen kan tilskrives endring i temperaturforskjellen mellom tropene og Arktis. Under varmeperioden eocen for rundt 50 millioner år siden og under siste istid var temperaturen ved ekvator omtrent som i dag mens temperaturforskjellen mellom tropene og Arktis var rundt 20°C i eocen, 60°C under istiden og i dag omtrent 40°C (kilde Lindzen).

Temperatur

Ekvator                                                         Arktis

Ettersom varmetransporten skjer fra tropene til polområdene, og temperaturen allikevel forblir stabil i tropene, kan dette indikere negativ feedback. En mulighet kan være at det blir færre cirrusskyer, som er en kraftig absorbent av varmestråling i øvre troposfære, når jordoverflaten varmes opp.

For å beskrive klimaendringer bør det snarere fokuseres på temperaturforskjellen mellom tropene og Arktis enn avviket i global gjennomsnittstemperatur. For å identifisere global oppvarming eller nedkjøling, holder det å observere temperaturendringene i Arktis. Det kan være et tankekors at det ble målt høyere temperaturer i Arktis for 90 år siden enn i dag, og at havisens utbredelse har tiltatt de siste årene.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

iNyheter fikk avslag på pressestøtte: Dette er de alvorlige konsekvensene