EU står overfor store utfordringer med økonomisk stagnasjon og overregulering, og det finnes ingen tydelig løsning i sikte, skriver Christian Anton Smedshaug i en kronikk i Klassekampen med tittelen «Euroskrelose».
Smedshaug, som en periode vikarierte som statssekretær i Klima- og miljdepartementet, og som til daglig er leder i Agri Analyse, trekker paralleller mellom EU og tidligere Sovjetunionen.
Medshaug mened EU er preget av sentralisert styring og byråkrati som legger store planer for unionens økonomi, men uten konkrete tiltak for hvordan målene skal nås.
Smedshaug påpeker at EU har satt seg ambisiøse mål, blant annet å bli verdens mest miljø- og klimavennlige økonomi, samtidig som unionen skal styrke konkurransekraften mot USA og Kina. Likevel ser dette ut til å være en krevende oppgave, spesielt når Kina har passert EU som verdens nest største økonomi, og USA er blitt langt større enn EU.
– EU satser på en moralsk kapitalisme med høye og noble mål, men ser ut til å tape i konkurransen med USAs mer pragmatiske og subsidierte kapitalisme, skriver Smedshaug.
USA beholder sine gamle energiløsninger som olje og kull, samtidig som de subsidierer nye løsninger, mens EU har fjernet gamle løsninger uten å ha en fungerende erstatning.
Han peker videre på de alvorlige konsekvensene av energikrisen og regelverkets byrde for europeisk industri, spesielt bilindustrien i Tyskland. Store selskaper som Volkswagen vurderer nedleggelser, og bilindustriens økosystem står under press. Smedshaug beskriver hvordan EUs strenge reguleringer og mangelen på konkurransedyktige løsninger gjør at europeiske selskaper lokkes til USA, som tilbyr skattefordeler, mindre byråkrati og støtte gjennom politikken knyttet til «Inflation Reduction Act.»
Til tross for EUs strenge miljø- og klimamål, har unionen manglet planer for hvordan målene skal nås, skriver Smedshaug. Dette har ført til at Kina, med sin statskapitalisme, har tatt ledelsen i teknologisk utvikling, spesielt innen elbiler og solceller, og satt EU under ytterligere press.
Smedshaug avslutter med å fremheve at Norge, med sin økonomiske strategi, har en fordel ved å ha bevart industrielle verdikjeder og energiforsyning. Han mener Norge bør bruke sitt handlingsrom innenfor EØS-avtalen for å utvikle egne verdikjeder og framtidsrettet industri.