Lokalvalget i Tanzania har utløst sterke anklager om politisk undertrykkelse, med påstander om at regjeringspartiet Chama Cha Mapinduzi (CCM) systematisk hindrer opposisjonen fra å delta i valget.
Hendelsene har skapt uro i forkant av valget, som foregår den 27. november. Kritikken omfatter systematiske diskvalifiseringer av kandidater, som opposisjonen hevder er en del av en større strategi for å svekke politiske motstandere og å konsolidere makten.
Det var Panoramanyheter som først skrev om saken.
Systematisk diskvalifisering
I Tanzanias største by, Dar-es-Salaam, opplevde Noel Nkya, en ung politisk håpefull fra opposisjonspartiet Chadema, at kandidaturet hans ble avvist. Begrunnelsen var angivelig en skrivefeil i fødselsdatoen hans, noe han mener er unødvendig strengt.
Han er langt fra alene. Ifølge lokale medier har tusenvis av opposisjonskandidater blitt diskvalifisert fra å stille til valg, noe de mener er et bevisst forsøk fra CCM på å styrke sitt grep om makten og å svekke demokratiet.
Opposisjonslederen Freeman Mbowe har gått hardt ut mot det han beskriver som omfattende sabotasje mot deres kandidater. Han anklager valgfunksjonærer for å diskvalifisere kandidater på bagatellmessige feil som manglende stempler og små skrivefeil.
Dette, mener han, er et mønster som gjentar seg fra tidligere valg.
Ifølge opposisjonen skal det være snakk om tusenvis av kandidater som har blitt urettmessig utelukket fra valget, noe som fratar velgerne reelle alternativer.
Anklager om arrestasjoner, bortføringer og drap på opposisjonspolitikere, i tillegg til undergodkjenning av opposisjon, er deler av en heftig kritikk mot president Samia Suluhu Hassan i det som anses fra konkurrentene å være organisert politisk undertrykkelse.
Samtidig avviser myndighetene anklagene og insisterer på at valgreglene må følges for å sikre prosessens integritet.
Les også: Valgdommer tiltalt for å ha akseptert ulovlige stemmer
Massiv mottaker av norske bistandspenger
Også valget i 2019 blir anklaget for å ha vært rigget. Samtidig fikk Tanzania 412 millioner kroner i øremerket bistand fra Norge dette året, viser oversikten fra Norad. Siden den gang har tallet økt til 540 millioner i 2023.
2,2 milliarder skattekroner har kommet fra etter 2019 da landet opplevde samme politisk undertrykkelse, med et presidentvalg i 2020 der regjeringspartiet vant med 84 prosent av stemmene.
Faktisk har Tanzania i fjor fått totalt rundt 30 milliarder kroner i norsk bistand siden 1962.
372 millioner norske skattepenger har siden 2019 gått til Tanzanias med formålet «Offentlig forvaltning og sivilt samfunn», som inkluderer kategorier som demokratisk deltakelse, menneskerettigheter, desentralisering og lokale myndigheter, samt lovgivende forsamlinger og politiske partier.
Får diktatorbeskyldninger
Samtidig som den norske skattebetaleren finansierer Tanzanias offentlige forvaltning hvis valg baserer seg på angivelig systematisk demokratisk undertrykking og maktsentralisering, har Kina vært mentor for CCM i hvordan best utøve diktatorisk styre.
Kinas Kommunistparti har nemlig sendt kinesiske lærere fra Beijing til Tanzania for å drive en politikerskole for afrikanske nasjoners politikere.
Der skal det ifølge danske Politiken og amerikanske Axios, som har besøkt skolen, være snakk om en linje hvor «det styrende partiet må alltid være overordnet både staten og domstolene, og hvor partidisiplinen er sentral». Det skrev Anders Magnus i et innlegg i Nettavisen i fjor.
– Ved Mwalimu Julius Nyerere Leadership School i Tanzania samler de kinesiske kommunistene politikere fra de styrende partiene i Angola, Namibia, Sør-Afrika, Zimbabwe, Mosambik og Tanzania, skrev Nettavisen skribenten.
Tanzanias opposisjon er derimot klare på at de ikke vil boikotte årets valg, selv om mange velgere føler at systemet er rigget mot dem.