Det russiske forbudet trår i kraft første februar og skal vare fram til første juli 2023, står det i et dekret signert president Vladimir Putin tirsdag.
EU-landene ble enige om et pristak på russisk olje etter en lang intern dragkamp tidligere i desember. Det var Polen som lenge var brems for enigheten, men etter hvert ga de også grønt lys, ifølge nyhetsbyrået AFP.
EUs pristak trådte i kraft i starten av desember, samme dag som EU-forbudet mot import av russisk råolje som fraktes gjennom sjøveien trådte i kraft.
Også G7-landene – Canada, Japan, Storbritannia og USA, i tillegg til EU-landene Frankrike, Tyskland, Italia – samt Australia og Norge har sluttet til oljepristaket.
Nå slår Putin tilbake og innfører forbud mot å eksportere råolje til land som innfører eller har innført pristak, noe han signaliserte at kunne komme allerede lillejulaften.
– Dette er kort fortalt ikke et overraskende motsvar fra Putin sin side. Dette er i tråd med motsvaret fra Kremlin på sanksjonene fra EU hele veien i det vi kan kalle energikrigen, sier råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til E24.
Kan føre til en høyere oljepris
Hvalbye tror dette vil bidra til et ytterligere presset marked, ettersom vi vil få mindre oljeprodukter og olje ut i markedet.
Han sier det er allerede stor usikkerhet rundt hvor mye olje som vil komme fra Russland, men at oljeprisen har holdt seg lavere enn han hadde trodd, fordi det har flytt mer olje fra Russland enn ventet.
– Men det går gradvis mot en slutt nå. Russland er en viktig brikke i det store spillet. På lenger sikt kan dette bidra til en høyere oljepris. Så dette hjelper nok ikke på et allerede presset marked og en anspent situasjon, sier Hvalbye.
Pristaket som EU, G7-landene, Australia og Norge er enige om, ble ikke innført for å hindre Russland i å eksportere olje i det store og hele. Det hadde sendt prisene ytterligere opp.
Men etter å ha sett at tidligere sanksjoner mot Russland ikke har satt noen begrensning for oljeeksporten til landet, var det flere som mente at grep måtte tas.
Les også: Disse lovene trer i kraft ved nyttår
Russlands olje har funnet nye veier, blant annet til Kina, India og Tyrkia, og Putin er i ferd med å tjene mer på oljeeksport i år enn i 2021, ifølge The New York Times.
Avisen forklarer derfor at pristaket de vestlige allierte nå har innført, først og fremst legger begrensninger på shipping- og forsikringsselskaper.
Disse må også forholde seg til oljepristaket og kan ikke håndtere olje solgt til en pris over den satt av G7, uten at de i så tilfelle bryter med sanksjonene mot Russland.
De fleste av verdens ledende shipping- og forsikringsselskaper holder til i G7- eller EU-land.
Det pekes imidlertid på veier rundt forbudet, som at kjøperland forsikrer i selskaper fra andre land eller betaler mer for andre varer.
UDI kritiseres for ufullstendige vurderinger av asylsøkeres alder