– Handlefriheten utenfor EU er mindre enn innenfor, mener Fred Olav Sørensen (79).
Sørensen var en av sjefforhandlerne da EØS-avtalen ble forhandlet fram med EU fra slutten av 1980-tallet. Han er tidligere ekspedisjonssjef i Kommunaldepartementet.
1. januar er det nøyaktig 30 år siden avtalen trådte i kraft, i 1994.
EØS-avtalen, som står for Den europeiske økonomiske samarbeidsavtalen, er en avtale som ble inngått mellom EU (Den europeiske union) og tre av EFTA-landene (Det europeiske frihandelsforbund): Norge, Island og Liechtenstein.
Overfor NTB har høytstående diplomater omtalt avtalen som «trolig den beste som Norge noen gang har fremforhandlet».
– Stor motstand og lite kunnskap, sier Sørensen om Norges «30 år på gangen».
Ifølge Sørensen, var det Gro Harlem Brundtland som overbeviste daværende president for EU-kommisjonen, Jacques Delors, om å åpne EUs nyopprettede indre marked for Efta-landene. Hun klarte også å få de syv Efta-landene den gang til å gi sin fulle støtte til dette initiativet.
På våren reiste EØS-teamet til Brussel, hvor de ble presentert for hele 70 000 rettsakter og ble bedt om å akseptere dem.
For at Efta-landene skulle få tilgang til det indre markedet, var kravet at de måtte godta de samme reglene som gjelder i EU. Dette prinsippet har vært fundamentalt gjennom hele EØS-avtalens historie.
Dette utløste en tre år lang kamp, hvor det var nødvendig med ukentlige besøk i Brussel for å forhandle frem de unntakene Norge ønsket.
– Det var veldig intenst. Fallhøyden var stor. For hvis man gir fra seg noe, kan man ikke ta det tilbake. Derfor måtte vi ikke være slepphendte med forhandlingsposisjoner og informasjon, forteller Sørensen til NTB.
Sørensen mener de norske forhandlerne bet godt fra seg.
– DNA-et i EU-systemet er dialog og kompromisser. De er lydhøre for gode ideer. Men vi fikk høre at nordmennene var gode forhandlere, og jeg tror ikke vi tapte stort i disse dragkampene, humrer han.
– Standhaftig uvitenhet
I Norge var EØS-debatten den gang preget av stor motstand og lite kunnskap, mener den tidligere ekspedisjonssjefen.
– Det som slo meg da vi forhandlet, var hvor enorm betydning denne avtalen ville ha for Norge. Men temaet var nesten spedalsk, rent politisk. Det preget debatten. Det var en veldig stor og standhaftig uvitenhet, sier Sørensen.
– Sånn er det vel egentlig ennå, føyer han til.
Delt folk
Dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, ville 50 prosent av oss sagt ja. For to år siden svarte 65 prosent det samme. Det viser en meningsmåling som Sentio gjennomførte for Nationen og Klassekampen i november.
I målingen ble folk også spurt om hva de ville stemt om det var EØS- avstemning i morgen.
50 prosent svare ja, som er 8 prosentpoeng færre enn for et år siden og hele 15 prosentpoeng færre enn for to år siden.
26 prosent ville stemt nei til avtalen. Det er 5 prosentpoeng flere enn for ett år siden og 7 prosentpoeng færre enn for to år siden.
Blandt de politske partoene vil Sp, SV, Rødt, Industri- og næringspartiet og Norgesdemokratene bytte ut EØS-avtalen med bilaterale avtaler med EU.
Resten støtter avtalen.
ChatGPT skriver følgende om avtalen:
Hovedformålet med EØS-avtalen er å etablere en indre markedsplass hvor det frie flowet av varer, tjenester, kapital og personer mellom EU-landene og EFTA-landene blir sikret. Dette gir EFTA-landene tilgang til EUs indre marked uten å være medlemmer av EU. EØS-avtalen innebærer også at EFTA-landene må akseptere og implementere mange av EUs regler og forskrifter, spesielt innenfor områder som konkurranse, forbrukerbeskyttelse og miljø.
Ved å være en del av EØS-avtalen, får Norge, Island og Liechtenstein fordeler som inkluderer deltakelse i EUs indre marked, men de har samtidig forpliktelser, inkludert økonomisk støtte til økonomisk utjevning i EU-land som er mindre velstående.
Det er viktig å merke seg at EØS-avtalen ikke omfatter alle EU-politiske områder, som for eksempel felles landbrukspolitikk og fiskeripolitikk. EFTA-landene har også begrenset innflytelse på utformingen av EU-lovgivningen, da de ikke er medlemmer av EU, men de har rett til å uttrykke sine synspunkter og påvirke politiske beslutninger innenfor avtalens rammer.
EØS-avtalen er et eksempel på en mellomstatlig avtale som gir land utenfor EU en viss grad av tilknytning til EUs indre marked, samtidig som de beholder en viss grad av nasjonal suverenitet.
INYHETER TRENGER DIN STØTTE. TEGN ABONNEMENT ELLER STØTT OSS PÅ VIPPS 763291 BANK 1506.80.92768 ELLER PAYPAL
Sendte cannabis til justisministeren (+)